Dette begrunnes i retningslinjer for leirskole, turer og ekskursjoner vedtatt i kommunestyret i Hadsel 12. juni 2014.

Bakgrunn: Følte seg presset

Her stadfestes det at alle turer skal godkjennes av rektor og at bemanning på turene også er en del av denne godkjenningen.

I sitt svar til foreldrenes klage, skriver rektor Line J. Pedersen at utenlandsturen til ungdomsskoleklassen var en avslutningstur for klassen som i dag er ferdig med sin grunnskoleopplæring. Hun skriver også at slike turer må ha et faglig innhold, men at turen ikke er en lovpålagt del av grunnskoleopplæringa.

«Det har vært tradisjon for en avslutningstur for 10. trinn ved Stokmarknes skole, og turen er helt klart i regi av skolen, derfor gjelder også skolens ordensreglement, selv om den kanskje kan oppleves som både skole- og privattur», skriver hun i sitt svar til klagen.

Ikke uenighet i forkant

Pedersen forteller videre at kommunikasjonen med lærerne i forkant av turen har vært god og at det ikke kom fram noe om konflikt mellom lærere og foreldre i forkant av turen.

Pedersen tar til dels selvkritikk for at hun ikke var involvert under foreldremøte om turen i forkant. Rektoren fikk informasjon om at to foreldre ønsket å delta på turen som frivillige og at hun anså at fire voksne som ledsagere for 22 elever ville være nok ut fra et sikkerhetsaspekt. Hun understreker også at på en gruppe på 22 elever, så ville det vært nok også med to lærere som ledsagere.

Finansieringen

Med tanke på foreldrenes klage rundt finansieringen, viser Pedersen til retningslinjene for slike turer. De stadfester at klassekassen skal brukes til turer og aktiviteter samt at innbetaling skal være frivillig.

«Foresatte/elever kan bruke pengene i klassekasse til å dekke deler av aktivitet i opplæringen som ellers ikke vile kunne gjennomføres på grunn av økonomi. Dette avgjøres i hvert konkrete tilfelle i samråd med skolen», sies det i brevet.

«Slik som opplysningene fremkommer nå, kan jeg ikke se annet enn at gratisprinsippet i opplæringsloven er innfridd. At klassekassen skal dekke utgifter til foresatte som deltar bør forankres i et foreldremøte».

I klagen sikter foreldrene til at de fikk utgifter også utover det de måtte ut med i foreldrebetaling med tanke på transport, pass, reiseforsikring. Pedersen viser her til at kommunens forsikring gjaldt for elevene på turen før hun presiserer:

«Av referat fra foreldremøte står det at elevene får dekket frokost, middag og en del aktiviteter. Jeg finner ikke dokumentasjon på at det kreves at elevene må ha med seg penger for selve oppholdet.», Hun viser så til kommunikasjon hun hadde med kontaktlærer som forsikret henne at alt med tanke på finansiering var i orden og at hun mener at gratisprinsippet i dette tilfellet har blitt ivaretatt.

Hun skriver videre at skolen i prinsippet ikke skal disponere klassens innsamlede midler.

«Og det kan jeg ikke se skolen ha gjort. Er har det kun vært snakk om at reiselederne (Lærerne) har vært meddisponent til klassens konto. Dette for å kunne betale regninger, samt betale utgifter under klasseturen.»

Kritikkverdig

Pedersen mener imidlertid det er kritikkverdig at klassen satt igjen med så mye som 34.000 kroner etter at klasseturen var betalt.

«Av dokumentasjon som fremgår virker det som det er en uklar og ulik oppfatning i foreldregruppen hvordan overskuddet skulle fordeles i ettertid. Det hadde kanskje vært på sin plass at foresatte som reiste med fikk dekket sine utgifter, men det fremgår ikke at foreldregruppen har vært samlet i sitt syn på at det ble riktig. Dette burde også ha vært avtalt i forkant».

Ifølge Pedersen ble pengene som sto igjen på klassekontoen ble brukt til et felles arrangement i forbindelse med avslutning for klassen. De resterende pengene som ikke ble brukt til dette, ble overført til Barnekreftforeningen.

«Derfor er det ingenting son tyder på at ansatte på skolen har brukt pengene, eller bestemt hva pengene skulle gå til», skriver rektoren.

I konklusjon mener derfor Pedersen at opplæringsloven ikke er brutt i denne saken.