Kirken holder stand blant konfirmanter i Vesterålen

I fjor var det 250 ungdommer som konfirmerte seg kristelig i Vesterålen. 58 mennesker konfirmerte seg borgerlig.

Om man ser på tallene for de ti siste år, har antallet som konfirmerer seg i kirken, gått ned - høyest de siste årene var i 2010, da 349 mennesker konfirmerte seg i kirken i Vesterålen. Men det året var antallet ungdom mellom 13 og 15 år rundt 800 personer. Til sammenligning var det helt nede i 660 i fjor (se oversikten nederst i saken).

Det har skjedd en endring, ettersom det fram til 2012 var minst 320 personer årlig som konfirmerte seg i kirken. Siden den gang er det kun ett år tallet har bikket 300, og det var i 2014.

Nedgang

Prost Jan Otto Fredwall erkjenner at tallet på konfirmanter i kirken har gått gradvis ned, men er likevel fornøyd med at det holder seg såpass høyt.

– Jeg vil tro at konfirmanttallene også henger sammen med medlemstallene, og utviklingen i medlemstallene i Den norske kirke. Vii ligger høyt prosentmessig her i Vesterålen, faktisk tror jeg vi har noe av det høyeste i hele bispedømmet, sier han.

Bergwall er opptatt av at konfirmasjonstilbudet ikke må være løsrevet fra resten av det kirkelige arbeidet, men sees på som en del av helheten. Han ser gjerne at flere menigheter gjør som Andøy, hvor de både har flyktningrollespill og fadderordning for ungdommene.

– Konfirmantene velger selv hvem som skal være deres voksne fadder. Det må ikke være noen med kirkelig forankring, det kan være en forelder, lærer, ansatt på butikken. En trygg voksenperson. De har jevnlige treff hvor de snakker om eksistensielle ting. Å være tenåring, å være samfunnsborger. Jeg tror dette er kjempeflott. Jeg håper det kan implementeres i alle menighetene, for jeg syns det er en fantastisk ordning. Så lenge det er en person konfirmanten kan velge selv, blir det heller ikke tredd nedover hodet deres, sier han.

Fredwall ønsker at kirken i Vesterålen skal være en folkekirke, med åpne dører.

– Jeg har et inntrykk av at kirka har et godt fotfeste i folk her. Det er veldig moro, og det er flott om vi oppleves relevante. Slik at vi kan være der når folk trenger oss. Noe tror jeg også kan handle om at vi er en viktig kulturbærer i regionen her. Det skjer mye konserter, kulturarrangementer og lignende i kirkelig regi. Det tror jeg er viktig, vi blir en samlingsplass for folk.

Få eller mange

Der tallet på kirkekonfirmanter har svingt en del, har tallet på humanetiske konfirmanter, såkalte borgerlige konfirmanter, holdt seg jevnt. Der går tallene kun tilbake til 2011, da konfirmerte 43 personer seg borgerlig. Siden har gjennomsnittet ligget på rundt 50, med en topp i 2013, da 62 personer valgte denne konfirmasjonen.

– Konfirmasjon i kirka har lange tradisjoner, med en mye eldre seremoni enn det vi kan tilby. For noen er det viktig å fortsette den tradisjonen, uavhengig av om de ser på seg selv som troende og tilhørende kirken. For oss er målet at de som har lyst til å komme til oss, kommer. Antallet ikke så viktig, det er viktigst å gi en valgfrihet slik at de som ønsker å konfirmere seg hos oss, har mulighet til det, sier leder Karl Erik Birkeland i Vesterålen Human-Etisk forbund.

Humanistiske konfirmanter i Vesterålen:

De har tilbudt borgerlig konfirmasjon siden rundt 1980. Birkeland sier de ser store variasjoner mellom kullene.

– Vi ser gjerne at fra de mindre kommunene, har vi enten veldig få, eller store deler av kullet. Det virker som det er lettere å velge oss når det er mange som gjør det samla. En mulig forklaring er at det kan være lettere, både det å ta et annerledes valg når flere gjør det, og rent praktisk. Vi må ha et visst antall ungdommer et sted for å tilby lokale kurs, så etter at vi innså vi kunne tilby i Øksnes, fikk vi plutselig mange flere, sier Birkeland.

I år skal nemlig 14 Øksnes-ungdommer konfirmeres borgerlig. Ofte ligger tallet på 1 eller 2. Langt flere meldte seg på når det kom lokale kurs. Derfor bør de som ønsker å velge borgerlig konfirmasjon, melde fra, selv om det ikke finnes noe kurs hos dem, slik at de kan lodde interessen, sier Birkeland.

Flere velger bort

Selv om ungdomskullene har variert, tyder også tallene på at en del hverken velger tradisjonell kristen konfirmasjon, eller borgerlig konfirmasjon.

Fredwall tror det kan forklares blant annet av frikirkelige konfirmasjoner, og at en del rett og slett velger det bort. Det tror Birkeland er tilfellet.

– Det er nok en del som ikke syns det er naturlig eller viktig å konfirmere seg. Vi legger veldig vekt på at det er et frivillig tilbud. De som ønsker kirkelig konfirmasjon, må gjerne gjøre det, de som vil til oss, må gjerne gjøre det. Så har du noen andre tilbud, blant annet frikirke, og andre ikke-kirkelige tilbud som såvidt jeg veit er veldig små her i Vesterålen.

Innbyggere mellom 13 og 15 år: