Det er Norsk Institutt for naturforskning, NINA som står bak rapporten som tar for seg Andøy kommune og Bø kommune, samt nordlige deler av Sortland. Hadsel, sørlige deler av Sortland og Øksnes skal kartlegges i 2018.

Kunnskapsbehov

Kunnskapsbehov når det gjelder grågås er det som ligger bak feltarbeidet. Bakgrunnen er også at en stadig voksende bestand av grågås og dermed mer konflikt mellom denne og jordbruket.

Ei problemstilling rapporten peker på er at det blir tatt ut lite grågås i ordinær jakttid på grunn av tidligere høsttrekk, det finnes ikke noe «jaktregime» og det skadefelles lite av bøndene selv. Sistnevnte er trolig fordi det er en hektisk periode for landbruket.

Johnny Bakken som er ornitolog og feltmann for NINA har stått for observasjoner og telling av grågås i områdene. I rapporten tar han for seg utfordringer, bestand i områdene, antall hekkende par i områdene, samt tiltak i forhold til forebygging og bestandsregulering.

-Det er på fylkesnivå bestemt at det skal lages en egen forvaltningsplan for grågås i Nordland, og dette arbeidet er allerede i gang. Når den foreligger, vil det bli utarbeidet lokale forvaltningsplaner i de berørte kommuner, skriver Bakken.

Grågås i Valan på Andøya. Foto: Arkivfoto

Økt antall grågås

Antallet grågås i Vesterålen har økt. Den store bestanden av blant annet grågås i Norge er et resultat av regulering i jakt- og fangsttider, samt et generelt fredningsprinsipp innført via sentrale lovverk.

I 1950-årene hadde bestanden av grågås en negativ utviklingstrend, og det førte til innskrenkninger av blant annet jakttider og jaktmetoder. Det var tidligere tradisjon med både vår- og høstjakt, eggsanking, lokalt oppdrett av gåsunger, fangst og slakting av fjærfellende gjess. I senere tid er det bare høstjakt som har vært tillatt.

Grågås kan bli svært gamle, opptil 20 år og de har relativt store ungekull.

Den norske grågås-bestanden er av den europeiske underarten grågås, og har hatt en eksplosiv utvikling de senere årene. I 1968 var det registrert om lag 30.000 individer, mens den i dag har økt til mange hundre tusen individer.

Klimaendringer spiller inn

Grågås overvintrer i Spania og Nederland, og i vår region ankommer de med hovedtyngden rundt midten av april. De siste 20-30 årene er det endringer i trekkmønsteret.

Klimaendringer har gitt tidligere beitesesong i overvintringsområder der gåsa bygger opp kondisjon, og setter dermed grunnlaget for et tidligere vårtrekk enn før. Beitesesongen starter også tidligere i Norge, og det kan forsterke motivasjonen for å ankomme tidligere.

Forringer fôrkvaliteten

Hva som betegnes som beiteskader varierer. Direkte avlingstap er hva som går tapt av avlingen som fôrmengde til gåsa. Et tap av plantesammensetning kan også medregnes, ettersom grågåsa har en tendens til å favorisere timotei.

Også sekundære beiteskader oppstår når gås beiter på eng, som nedtråkking og ekskrementer som reduserer avlingskvaliteten. Ekskrementene er god gjødsel for marka, men når gresset er langt og snart klar for innhøsting vil det gi forringet smak og ensileringskvalitet.

I de områdene der det oppholder seg mye grågås er gåsemøkk på slåtteng og på beite et stort problem. I siloslåtten fører gåsemøkka til feilgjæring og forringelse av konserveringsmulighetene, redusert smak og kvalitet.

Leplanting kan fungere

I rapporten er det foreslått flere forebyggende tiltak, som friområder der det er forbudt med jakt, også i jakttiden.

Leplanting av busker og trær er noe som kan virke, siden det bryter opp de store oversiktlige fatene. Grågås foretrekker å beite med god utsikt til alle kanter, for å holde utkikk etter predatorer.

Et gjerde kan hindre gåsa i å gå opp fra vannkanten og inn på dyrkamarka, men dette er mest aktuelt før ungene er flyvedyktige.  Innflygningsstengsler kan brukes i tida gåsa kommer flygende inn på innmarka, med tråder og bånd spent opp i 4-6 meters høyde, med 5-15 meters mellomrom.

Lar seg ikke skremme

Manuell skremming, å jage gåsa alene eller med hund er svært arbeidskrevende, og dessuten krever bruk av løs hund dispensasjon.

Erfaringer med bruk av lydkanon viser at dette kun fungerer i en kort periode, gåsa venner seg lett til det. En negativ effekt er at støyen er skjemmende for naboer, turgåere og annet dyreliv i området.

Også fugleskremsel er noe gåsa venner seg til, for å få en varig effekt må skremmeinnretninga byttes ut ofte, noe som kan være arbeidskrevende.

Tilpasset dagens forhold

Å følge med utviklingen slik at forvaltningen er tilpasset dagens forhold, er viktig.

– Informasjon om regelverk rettes mot grunneiere, jegere og andre i områder hvor det er tillatt med tidligjakt og andre tiltak gjennomføres, for å få en allmenn aksept av forvaltningen, ifølge rapporten.

Fylkesmannen kan åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger lokal forvaltningsplan. Tidligjakt tillates kun på innmark, da det er konflikt med landbruk som skal reduseres.

– Det er viktig å legge til rette for god jakt samtidig som døgnreguleringene og friområder respekteres, da grågåsa kan bli stresset og skremt. Dette kan resulterer i et tidligere trekk sørover, ifølge rapporten.

Anbefaler mer skadefelling

Hullstikking på egg på holmer er forsøkt, men det fører til at gjessene legger nye kull. Blant tiltak som kan redusere bestanden er jakt det mest effektive. Det pekes også på at jakt vil kunne gi et økonomisk utbytte, samtidig som det kan redusere bestanden.

Tiltak som anbefales i rapporten er mer bruk av skadefelling.

I Bø er Vinje det området som er klart mest berørt. Ifølge feltrapporten er det her større ansamlinger av gjess, og de gjør stor skade i området Vinjesjøen, Vinje, Steinestranda og Skagen. Flokkene beveger seg rundt disse lokalitetene alt etter aktivitet og jaging som utføres i området.

En skadefelling på inntil 30 fugler anbefales, samt organisert jakt i jakttid. I disse områdene bør en vurdere om det er mulig med en senere første slått, da disse er betydelig mindre rammet, ifølge rapporten.

For Straume foreslås det skadefelling på inntil 20 fugler, mens det foreslås skadefelling av fem på Møkland. Før Straumnes, Ringnes, Mårsund og Bø kirke anbefales ingen tiltak, annet enn vanlig jakt i jakttid.

Mest gås på Dverberg

I Andøy er det betydelige flokker med gås.  Det spesielt Dverberg som har mest trykk og særlig området fra sentrum og mot Hestneset er berørt. I tillegg er det en stor belastning med Svalbardgjess på våren. Her foreslås det skadefelling av inntil 20 fugler.

Også Å er et område som berøres både tidlig vår og sensommer, her anbefales skadefelling av 10 fugler. Også for Saura og Ramså/Breivik foreslås skadefelling av 10 fugler. Den største enkeltflokken som ble observert i Breivika var 585 fugler den 4.august i fjor.

For Åse og Risøyvannet anbefales kun vanlig jakt i jakttid.

Plages mer ved tidig slått

Også i Sortland er det slik at de som slår tidlig 1. slått plages mer enn andre.

– Gresshøyde har en åpenbar innflytelse på plagefrekvens, gjess foretrekker gras på mellom 20 og 40 centimeter, ifølge rapporten. Skadefelling er innvilget på noen berørte lokaliteter.

Totalantall på en toppdag i 2017 (1303 den 4.august) er lavere enn i 2016 (1658 den 10. august). Det er likevel betydelige flokker som frekventerer området.

Jennestad, Breivik og Vik er områder som er sterkt berørt av Svalbardgjessene om våren, og de foreslås skadefelling av inntil ti fugler. Også for Sandstrand og Selnes og Storvik er skadefelling tilrådd.

Organisert jakt øker sjansene for et godt utbytte.  Ifølge rapporten kan dette være et potensial for litt «næring» for berørte bønder, med jaktkort og pris per gås i jakttiden.

På Stamnes og Frøskeland foreslås ingen tiltak, da det ikke har vært observasjoner av kullgjess eller mytegjess.

På Nordnes og Jektnes samt Strand anbefales vanlig jakt i jakttid.

Organisert grågås-jakt

Utgifter som Sortland har hatt i forbindelse med feltregistrering er 60.022 kroner, og Bø og Andøy vil bli fakturert med 10.000 kroner hver til dekning av utgifter. Siden tiltaket er viltkartlegging er det mulig å dekke utgiftene med kommunale viltfondsmidler.

I det videre arbeidet med grågås er det planlagt at Sortland søker statlige midler til kartlegging i 2018. De områdene som gjenstår er Hadsel, sørlig del av Sortland og Øksnes.

I løpet av vinteren planlegges det et møte for å få til et samarbeid med bondelag i Vesterålen om organisering av grågåsjakt.

Fagleder Karl Peder Haugen opplyser i et brev at det også arbeides med en lokal forskrift om tidligjakt på grågås.