Inger Seim er bekymret og frustrert over forholdene hennes far, Torgny Andersen, som fyller 95 år i mars, lever under på Lødingen sykehjem. I et facebook-innlegg går hun ut med harde ord. Innlegget har blitt delt nesten 3 800 ganger, og har mange støttende kommentarer.
– Det er hjerterått å oppleve at vår far, og andre eldre, ikke får ro og verdighet, skriver hun.
Falt på badet
Det hele startet 8. desember i fjor. Fram til den tid har den snart 95 år gamle mannen bodd for seg selv i omsorgsbolig, med to daglige besøk av hjemmesykepleien. Denne dagen falt han imidlertid på badet, og ble liggende der i smerter i flere timer. Han ble funnet av sin sønn, som tilfeldigvis kom innom.
– Vi kjenner oss ikke igjen i dette bildet
Andersen ble fraktet til sykehuset i Harstad i ambulanse, der det ble konkludert med at han var dehydrert og forslått.
En drøy uke etter det ble det bestemt at han skulle legges på Lødingen sykehjem. Problemet var bare det: sykehjemmet er fullt. Andersen ble derfor lagt på et bad uten vindu.
– Men av to onder, er badet det beste, tross alt. Det er tryggere der enn om han skulle vært hjemme alene i omsorgsleiligheten, sier datter Seim.
Ordfører: – Har hatt større pågang enn vanlig det siste halve året
– Hadde det ikke bra
Hun understreker at hun har forståelse for at de ansatte på sykehjemmet gjør jobben sin så godt de kan, men mener at politisk og administrativ ledelse i kommunen må ta tak for å få bukt med problemet. Hun har selv vært i kontakt med helsesjef og ordfører i kommunen.
Hun mener at situasjonen har gjort den ellers så svært rolige faren engstelig og usikker. Ifølge Seim hadde faren nemlig fått tre forskjellige beskjeder, av ulike ansatte på sykehjemmet. Den ene beskjeden var at han nå skulle flytte hjem, den andre var at han skulle flyttes til nytt rom, og den tredje at han skulle flyttes til korridoren.
– Da jeg ringte og spurte han hvordan han hadde det, sa han at han ikke hadde det bra, at han ikke ble hørt eller fikk ordentlig informasjon. Han ønsket ikke å flytte fra badet, sier Seim.
Flyttet til provisorisk kontor
Mannen lå på badet gjennom jula og et godt stykke ut i januar. Forrige onsdag ble han imidlertid flyttet igjen. Denne gangen til det som hadde vært brukt som provisorisk kontor i enden av en korridor. Der var det ikke mulighet til å regulere belysningen, det var ingen gardiner, og det var skittent og rotete.
Seim, som selv bor på Nesodden, har ikke selv vært og sjekket ut forholdene, men familiemedlemmer har vært der. De er rystet over hvordan forholdene har vært.
– Jeg ringte han dagen etter at han var flyttet, og han var fullstendig utslitt. Jeg kjente han ikke igjen. Han har alltid vært en rolig mann, men jeg hørte på han at han var skikkelig engstelig.
– Han hadde problemer med å komme seg til senga, fordi det sto masse møbler som det ikke var bruk for der.
I tillegg var det skittent og rotete. Familiemedlemmer satte i gang med opprydding av møblene, samt vask av rommet. Det viktigste er at han får et avlukke der han kan sitte i en stol som er tilpasset eldre, der han kan trekke seg tilbake og få litt ro, sier Seim.
Ikke dimensjonert etter behov
Seim påpeker at hun har forståelse for at kommunen har store økonomiske utfordringer, men spør seg likevel hvordan eldre kan bo under slike forhold.
– Ut fra det jeg har sett og hørt, er sykehjemmet underbemannet. De ansatte gjør så godt de kan, men det er ikke dimensjonert for det reelle behovet for sykehjemsplasser. Det er tydelig at dette er en politisk utfordring og en ledelsesutfordring. Noen må stå ansvarlig for at det ikke finnes rutiner, sier hun.
Seim har selv jobbet med eldre i mange år, og har sett en sterkere utvikling i at mange eldre ikke får dekket sine grunnleggende behov.
– Jeg har jobbet med eldre, og nå opplever jeg dette selv som pårørende. Politikere lokalt og sentralt vet meget godt at mange eldre ikke får dekket sine grunnleggende behov, sier Seim.
– Det er ikke bare min far som legges på bad eller provisoriske kontor. Det er mange eldre i landet vårt som opplever uverdig behandling.
Har søkt om fast plass
Hun mener likevel at Andersen er tryggere der han er nå, enn hjemme hos seg selv. På kort sikt håper hun at han får det best mulig nede i korridoren.
– Han skal ikke ha særomsorg, men han må få omsorg på lik linje med de andre. På bakgrunn av at han ikke har eget rom, med bad og toalett, håper jeg at de ansatte følger han opp godt, sier hun.
Andersen har ikke tilgang på bad og toalett i nærheten av rommet sitt, og må få hjelp av de ansatte for å komme seg dit.
To ganger siden Andersen falt hjemme i sin egen omsorgsbolig tidlig i desember, har Seim opplevd at inntaksteamet i kommunen har villet sende han hjem fra sykehjemmet.
– Den første gangen satte vi som pårørende foten ned. Andre gangen var det fagfolk på sykehjemmet som sa at han ikke kunne sendes hjem. I inntaksteamet satt det folk som etter juleferie ikke hadde opplysninger om hans situasjon, sier Seim.
De har nå søkt om fast sykehjemsplass for Torgny Andersen.
Se linker til kommentarer fra ordfører Atle Andersen og rådmann Kjetil Skeie lenger opp i saken.