I dag ble hele lista over alle oppdrettsselskaper som har søkt om vekst, sluppet.

Fiskeriminister Per Sandberg åpna i fjor for at oppdrettsselskaper kunne søke om to prosent vekst. Flere av selskapene i Vesterålen har benyttet seg av denne muligheten. Totalt har 47 selskaper søkt på landsbasis.

– Jeg er glad for at så mange har søkt. Lakseoppdrett er en viktig næring for Norge. Dette er det første store løftet på flere år. Veksten kan gi grunnlag for flere arbeidsplasser langs hele kysten, sier fiskeriminister Per Sandberg i en pressemelding.

De vesterålsrelevante selskapene som har søkt, er Mortenlaks, Cermaq, Eidsfjord Sjøfarm, Nordlaks og Øyfisk.

Mortenlaks har søkt om en økning på til sammen 32 tonn på sine lokasjoner, Cermaq om økning på 352 tonn, Eidsfjord sjøfarm om 38 tonn, Nordlaks om 192 tonn og Øyfisk om 64 tonn i i produksjonsområdet Vesterålen og Vestfjorden. Til sammen er det altså snakk om rundt 700 tonn, men langt fra hele økninga skjer i Vesterålen, da produksjonsområdet strekker seg utenfor.

Rundt 15 millioner til Vesterålen

Den samla summen for de 47 selskapenes vederlag, er på rundt 947,6 millioner kroner. Av disse, fordels rundt 662 millioner til oppdrettskommunene. For Vesterålens del, kan det bety kjærkomne millioner i kommunekassa.

– Jeg er litt redd for at det isolert sett ikke blir så mye vekst for Hadsel. Vi har ikke så mange friske fjorder å legge nye mærer i. Vi får nok ikke like stor andel som sist. Men jeg håper på rundt seks millioner, om vi får samme andel som sist, sier økonomisjef Tommy Løveng Hansen i Hadsel kommune.

I fjor fikk Hadsel utbetalt rundt 600.000 av en sum på 60 millioner. Sortland og Øksnes fikk rundt 400.000 hver, mens Bø fikk 200.000.

Dersom kommunene får ca. samme andel av pengene i år, som de fikk i fjor, vil det si at Hadsel kan få over 6 millioner, mens Sortland og Øksnes kan få noe under 4 millioner hver, og Bø kan ende opp med nesten to millioner.

Lite vekst

Men beregningene er usikre. Bø har ingen vekst i oppdrettsnæringa i denne runden. Det ble likevel bestemt i fjor at kommuner skal få penger basert både på vekst i kommunen, og eksisterende lokasjon, noe blant annet Hadsel ønsket. Dermed kan Bø ende opp med noe, men trolig mindre i andel enn i fjor. Slik kan det også bli for Hadsel.

– Da vi leverte høringsuttalelse, mente vi at det ikke bare er nye arealer som bør telle. Man skal ikke straffes for å ha vært proaktive med å legge til rette for oppdrettsnæringa, sier Hansen i Hadsel.

– Vi fikk 607.000 i fjor. Kun 72.000 av de 600.000 var for ny vekst i Hadsel kommune, sier han, for å illustrere at de ikke tjener så mye på kun nye veksttillatelser.

Usikre beregninger

I tillegg vil selskapene kunne kjøpe flere veksttillatelser senere i år. Tillatelser for fire prosent ny vekst skal auksjoneres ut senere i år. De vil trolig hovedsakelig gå til de største aktørene, men mange av dem har lokasjoner i Vesterålen, så det kan føre til at den samla summen som går inn i havbruksfondet, øker betraktelig.

– Jeg så beregninger i fjor på at kommunene kunne regne med å få 60 millioner fra fondet. Jeg er usikker på hvor mye det kan bli. Vanskelig for oss å budsjettere, men fra det som var på VOL i fjor, kan det bli på så mye som 17 millioner, sier Øksnes' økonomisjef Jul-Are Pettersen.

Det er optimistiske beregninger, hvor da altså også eventuelt nye salg ved auksjonsrunden i år, er egnet med. I disse beregningene ligger også at samtlige selskaper søker på full vekstkvote.

– Uansett er dette interessant for oss, som står midt i en debatt om økonomien, sier Pettersen. Kommunen har ikke selv gjort noen beregninger.

20 prosent av summen i havbruksfondet går til staten, og av de resterende 80 prosentene går 12,5 til fylkeskommunene og 87,5 til kommunene.