En svært stor del av dagens barn og ungdom spiller dataspill. En undersøkelse gjort av Medietilsynet i 2016 viser at 96 prosent av guttene og 76 prosent av jentene i alderen 9 til 16 år spiller spill på PC, Playstation, Xbox, mobil eller DS.

For mange foreldre er dette noe de ikke helt har kontroll på, som de kanskje synes er litt fjernt og skummelt.

– Det ligger en klassisk generasjonskløft i forståelsen av spill, slik det alltid har vært med nye medier. En gang i tiden var det videoen som var skummel og farlig for barn og ungdom, nå er det dataspill, sier Torill Mortensen, førsteamanuensis ved avdeling for Digital Design, IT-Universitetet i København.

– Mange tenker at spill er «tull og tøys». Det er det ikke, sier Alf Inge Wang, som er professor i videospillteknologi ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU. Han er også en av skaperne bak suksesspillet Kahoot!

Wang minner om at dataspill ikke er laget kun for barn.

– Hvis det står at det er 18-års grense, er det ikke for at spillet skal virke tøffere for barn, det er fordi spillet er laget for voksne.

Merking

Alle spill skal ha en så kalt PEGI-merking. Merkingen har fem forskjellige aldersnivåer, i tillegg til forskjellige symboler som blant annet viser at spillet inneholder ufint språk, sex, vold, gambling eller diskriminering.

Et spill som er populært blant barn ned i 12-årsalderen, da særlig gutter, er Grand Theft Auto (GTA). Det har 18-års grense, og i PEGI-merkingen advares det mot «ekstrem vold, vold mot forsvarsløse mennesker, seksualisert vold og stygt språk».

– Det ligger mye samfunnskritikk i GTA, som er et kritikerrost spill. Men det er laget for voksne, sier Wang.

Han forteller at da han snakket med barna i klassen til sin datter da hun var 10 år, sa mange at de spilte mye GTA.

– På neste foreldremøte viste jeg noen av de verste klippene fra spillet for foreldrene. De ble ganske sjokka. Flere hadde trodd det var et bilspill. Et triks ungene visstnok bruker, er å holde over aldersmerkingen når de viser spillet til foreldrene i spillbutikken, sier Wang og legger til:

– Mitt poeng her er at foreldre må være litt mer aktive, være interessert i spillene barna bruker.

Wang trekker fram at foreldre gjerne følger barna på idrettsaktiviteter, men at de ikke er med i det hele tatt når det gjelder spill.

– Gjør det sammen

– Som forelder bør man sette seg ned og prøve å forstå spillene. Se på PEGI-merkingen. Samtidig sier ikke PEGI-merkingen noe om hvor godt spillet er, supplerer Torill Mortensen.

Hun er enig med Wang i det viktigste er at foreldrene involverer seg.

– Det er vanskelig å tilegne seg kunnskap hvis man ikke følger med. Ikke la spillet forsvinne inn på barnerommet. La barna holde på der alle de andre er, la det foregå der dere er, sier hun.

Mortensen sier det er gjort en del forskning som viser at barn og ungdom som spiller, men ikke så mye at det går utover skolearbeid og søvn, gjerne gjør det bedre på skolen enn dem som ikke spiller.

– Barna bruker hjernen når de spiller, et lagspill kan gi samme effekt som idrett. Men selvsagt: Alt med måte.

Sjekk

Begge to trekker fram Minecraft som et veldig godt spill. Undersøkelsen til Medietilsynet viser at det er det mest populære spillet blant jenter og blant gutter opp til 15 år.

– Minecraft er som Lego, eller som en sandkasse. Det er en helt åpen verden der man selv kan skape, sier Mortensen.

Er man usikker på et spill, anbefaler Wang nettstedet Metacritic. Her kan man skrive inn tittelen på spillet og få opp en score basert på spilljournalisters og brukeres opplevelser.

– Det er en kjapp måte å få litt innsikt på. For det finnes også mange spill som er dårlig skrudd sammen, som krasjer og generelt ikke er bra. Det er kjedelig å betale for et spill som ikke fungerer.