– Jeg har en tidsriktig, moderne og funksjonell tilnærming i min arkitektur. Det har ikke vært noe problem å få bygningene mine til å passe på Sortland, synes jeg.

Det mener Uldis Balodis, som har jobbet som arkitekt i 30 år. De siste 20 årene har han vært arkitekt, prosjektleder og medeier i selskapet Visual Modeling Studio i Riga. Og de siste fem årene har han og selskapet tegnet flere store bygg for Klausengruppen på Sortland.

– Selskapet mitt består av 15 ansatte, for det meste arkitekter og noen teknikere. For større og mer kompliserte prosjekter leier vi inn ingeniører som tar seg av detaljer, sier Balodis på telefon fra den latviske hovedstaden.

Allsidig arkitekt

Han er en av de mest sentrale arkitektene i Latvia. Nylig satt han i juryen i arkitektkonkurransen for det nye museet for samtidskunst i Latvia. Han og de andre i juryen kåret vinneren som får navnetrekket sitt på det nye signalbygget i Riga i juni. Men det er først og fremst som en svært aktiv arkitekt og prosjektleder, ikke jurymedlem, at Balodis driver sitt virke i den østeuropeiske storbyen. Han har svært mange prosjekter bak seg, blant annet en Mitsubishi- og Hyundai-forhandler i Riga som i 2005 ble kåret til «Årets nybygg» av Den latviske byggforeningen.

– Her i Latvia har vi tegnet mange typer bygninger, som kontorbygg, lokaler for bilforhandlere, offentlige bygg og boligkomplekser. Det største vi har utviklet de siste årene, er konserthuset Gors i byen Rezekne øst i Latvia, forteller arkitekten.

Konserthuset ble fullført i 2013, med pengestøtte fra EU, etter at Uldis og selskapet vant anbudskonkurransen. Konserthuset består av 11.166 kvadratmeter med flere saler og øvingsrom fordelt på seks etasjer. Dette var det første konserthuset som ble oppført i Latvia etter at landet ble selvstendig fra Sovjetunionen i september 1991.

Den allsidige CV-en hans som prosjektleder viser også at han har tegnet alt fra fotballstadion, kjøpesenter og badeland til spahotell, villaer og universitetsbygg.

I tillegg til større prosjekter innenfor Latvias grenser har han vært prosjektleder for bygg som Latvias EU-residens i Brüssel, den latviske ambassaden i Hellas og flere næringsbygg i Russland. Og sentrumsbygninger på Sortland.

Møtet med Klausengruppen

Ifølge Balodis startet samarbeidet med Klausengruppen i 2010.

– De hadde det travelt med å få på plass et designforslag til en anbudskonkurranse, og de hadde ikke mulighet til å bruke noen norske bedrifter. De kontaktet oss via sine lokale, latviske partnere for å finne en løsning, og vi hadde kapasitet til å levere, sier Balodis.

Prosjektetskissen det var snakk om, var et forslag til utvidelse av anlegget på Andøya Space Center. Det var opprinnelig tenkt som et utdanningssenter, men som endte opp som Romskipet Aurora.

– Vi designet deler av utvidelsen for et utdanningssenter for barn. Jeg vet ikke hvor mye av vår design som til slutt ble brukt, men jeg ble nå fortalt at prosjektet er gjennomført. Året etter, i 2011, begynte vi å utforme Kvartal 13-bygget, forteller Ulodis.

Venter på Kvartal 13

Det er Klausengruppen og byggmester Karl Behrens som samarbeider om å få bygd boliger og næringsareal i Kvartal 13. Prosjektet har vært omdiskutert, spesielt etter at det i 2014 ble gitt rammetillatelse for å sette opp leilighetsbygget midt i Sortland sentrum. Blant annet har politisk uenigheter og en underskriftskampanje i 2015 ført til at utvikler Klausengruppen har måttet søke om flere dispensasjoner og komme med stadig nye tegninger til kommunen. Saksbehandlingen fra kommunens side har dratt ut i tid, og den store tomta i Kvartal 13 står fortsatt ubebygd.

– Vi har levert 5-6 skisser og løsninger til prosjektet, og vi har jobbet med Kvartal 13 i fem år nå, sier den latviske arkitekten uten å høres oppgitt ut.

– Jeg hører at det er problemer med finansieringen nå, men jeg håper de finner ut av det snart, slik at bygningen blir ført opp, legger han til.

Balodis sier arkitektselskapet har vært i tett dialog med utbyggerne om skissene, og at arkitektene samtidig har frihet til å utforme selve designet til den planlagte bygningen, som stadig har måttet bli endret på.

– Klausengruppen forteller oss hva problemstillingene er, og hvordan de vil at vi skal løse det rent strukturelt, men vi kan bestemme mye av designet.

Han er spesielt opptatt av at trefasaden som de har tegnet på skissen, skal bevares når – eller hvis – bygget blir reist.

– Trefasaden gir bygget et friskt utseende i et nabolag med mange gamle, fine og historiske bygninger. Forslaget vårt innebærer også at det vil bli grøntområder med lekeplass og gangvei som binder byen til torget, sier arkitekten og prosjektlederen.

Stolt av kvartal 18

Men et Balodis-prosjekt som sortlendingene allerede i dag kan se i bybildet, er Kvartal 18, som huser leiligheter og Sparebank1 sine lokaler. Bygget stod ferdig i 2014.

– Det var et veldig interessant prosjekt å jobbe med, spesielt siden det ligger rett i nærheten av torget og sentrale veier. Dette er et viktig område for Sortland.

– Utfordringen var å utforme den prefabrikkerte betongstrukturen fra Latvia i den trekantede formen av tomten og lage en fasade av tre og få det til å passe med betongsammensetningen i bygningen – og å holde det i riktig stil med resten av gamlebyen. Det var mye press på oss for å få det riktig, men jeg er glad vi var i stand til å gjøre det, sier Balodis.

Han mener også bygget var interessant å tegne på grunn av blåbypaletten som han fikk beskjed om å bruke.

– Sortland er et uvanlig sted med tanke på blåbyprosjektet, som vi måtte ta hensyn til. Jeg og arkitektselskapet mitt liker å bruke naturlige og varme farger, så det var uvanlig å arbeide med dette spesifikke fargespekteret. Men det var interessante farger å bruke, og jeg synes det ble fint, sier han.

Mer på gang

Det er ikke bare de nevnte prosjektene i Kvartal 13 og Kvartal 18 han har fått ned på tegnebrettet i Riga. Det kommer flere prosjekter som han håper blir oppført på Sortland den nærmeste fremtiden.

– Noen annet vi designer, er jo Frydenlund Strand-prosjektet, med leiligheter og et parkeringshus, som jeg tror vil komme snart. Vi har også flere næringsbygg i Sortland vi kommer til å utforme i fremtiden, men det er ikke kommet så langt i planleggingen og finansieringen ennå, sier Balodis, som ikke ønsker å røpe noe mer konkret om planene.

– Bedre regulert her

Den latviske arkitekten mener Norge har en mer effektiv måte å regulere bygninger på.

– Generelt har vi nesten de samme reglene for energieffektivitet i Latvia, men kravene til å bygge boliger som er bedre tilpasset mennesker med spesielle behov, er mye høyere i Norge, sier Balodis og utdyper:

– Disse kravene er lette å forstå og gir en bedre forklaring. De viser hvordan man skal oppnå disse kravene teknisk sett, og det hjelper i designarbeidet vårt, reduserer unødvendige diskusjoner og skaper gode resultater. Byggeregimet i Norge er bra i forhold til Latvia, hvor det er en mindre tydelig regulering, mener han.

Én gang på Sortland

Selv om han har vært med på å tegne sentrale bygg på Sortland, har han kun vært på Sortland én gang – for to år siden.

– Det var veldig hyggelig, og jeg likte byen veldig godt. Sortland er en veldig liten by i forhold til Riga, men i Latvia har vi mange fine byer med samme størrelse, og hvor det er mange to- og treetasjers bygninger som på Sortland, sier Balodis.

– Sortland har fine fjell rundt, og jeg liker fjorden. Jeg synes bygningene i byen passer veldig godt med landskapet rundt.

Han utelukker heller ikke en ny tur til Blåbyen til tross for en kronglete reisevei.

– Det er en lang reise, siden jeg først må reise fra Riga til Oslo, deretter fly til Harstad og fortsette til Sortland. Det tar mange timer, men jeg vil gjerne reise til Sortland igjen, sier Uldis Balodis.

Enn så lenge holder han seg til å betrakte byen på tegnebrettet.