Lever et dyreliv

Ved Sortland hunde- og kattepensjonat er det alltid flere titalls dyr på overnatting, i tillegg til innehavernes 23 egne dyr. Med god logistikk greier Finn Helgesen og kona Elisabeth Johansen å gjøre alle til lags.

Melis og hans samboer Røder venter ivrig på at Finn skal komme med maten. Foto: Ann Julie Nordgård Nesmoen.

En liten rød pus har plassert seg i kattensengen i andre etasje. Her har han alt han trenger.Foto: Ann Julie Nordgård Nesmoen.

Hundene rullerer på lufting i hundegården, i ilihet med kattene. Denne Irsk Setteren har vært alene i luftegården frem til nå fordi at hun har løpetid. Foto: Ann Julie Nordgård Nesmoen.

I hundehuset er det høylytt bjeffing fra alle de 17 burene. Foto: Ann Julie Nordgård Nesmoen. STORM: - Det er ikke for ingenting at han heter Storm, for å si det slik, sier Finn om Grand Danoisen. Foto: Ann Julie Nordgård Nesmoen.

Endene og hønsene var ivrige da Malene ga dem brød. Foto: Ann Julie Nordgård Nesmoen.

Nyoprerte Dina kom stolt tilbake da hun under en liten løpetur hadde rullet seg i andebæsj. Foto: Ann Julie Nordgård Nesmoen.

Hele området ved Sortland Hunde- og Kattepensjonat er inngjerdet.

SortlandsAvisa

Om lag 2,5 mil utenfor Sortland sentrum, i retning Andøy, finner vi pensjonatet. Allerede i det bilen er parkert høres bjeffingen til et titalls hunder i det fjerne. Etter å ha entret porten inn til parets tomt, blir Sortlandsavisa møtt av Burmeserne Simpson og Shakira, som kommer smygende over tunet på jakt etter kos. Etter dem følger de vaggende endene Gunda, Kalle og Gjertrud, med ti høns i hælene.

Sultent kattekor

Innehaveren selv finner vi i kattehuset. Han er nesten ferdig med morgenstellet.

- Nå har vi bare å gi dem mat igjen, sier Finn.

Stemmen hans konkurrerer med om lag 16 katters intense, nesten synkroniserte, mjauing etter mat. Siameseren Melis og hans samboer av Burmesisk art, Røder, stryker seg langs burets gitter og ser intenst på Finn. Tørrforet blir gitt, og kattene kaster seg over maten. Et par bur bortenfor finner vi to vettskremte katter av rasen Maine Coon – verdens største katterase. Den ene ligger så langt han kommer inntil veggen, mens den andre har plassert seg med trygg avstand til gitteret, nemlig i kattedoen. Kattene ser ut fra buret med sine store runde gule øyne.

- Disse kom i morges og er litt nedfor ser du. Det tar nok en dag eller to før de kommer seg, sier Finn.


Ingen kjærlighetsbarn

Med så mange katter på et sted skulle man jo tro at muligheten for en liten kjærlighetskattunge var stor. Dette forteller Finn at aldri har blitt utfallet.

- Vi har et krav om at alle hannkatter må være kastrerte. Jeg har en gang hatt en som ikke var kastrert. Det fordi Sortland Dyreklinikk spurte om jeg hadde mulighet til å passe han i et par dager, sier han.

Det kommer han derimot ikke til å gjøre igjen.

- Det tok tre til fire uker før jeg fikk ut monselukta, sier han og ler.


Kattebur over to etasjer

De har totalt 12 kattebur, innredet med seng, do, gulvmatte og gardiner. Buret går til og med over to etasjer. Mellom burene er det et lite vindu. I følge Finn er det ikke uvanlig at kattene fekter med hverandre, på hver sin side av vinduet.

- Det er spesielt to som fekter en del, sier han, og peker på to bur.

Mens noen katter er alene i buret sitt, er noen andre sammen.

- Vi har jo sånn som Melis og Røder, som bor sammen både til vanlig og her, sier Finn.

Sortland hunde- og kattepensjonat så å si fullbooket ut sommeren, så hvis man skal reise bort og trenger å ha katten sin på pensjonat må man regne med tre ukers ventetid.

- Folk kommer ikke hit med dyrene sine bare når de skal reise bort. Vi kan også ha dyr her der eierne for eksempel er innlagt på sykehus over en periode, forteller Finn.

Det er heller ikke slik at det bare er Vesterålinger som ønsker at Finn og kona Elisabeth skal ta hånd om dyrene sine mens de er borte.

- Vi har kunder som kommer kjørende hit fra både Narvik, Tromsø og Bodø, forteller han.


Rullerende luftetur

Morgenstellet starter familien med mellom seks og sju hver morgen. Nå de er ferdig varierer.

- Nå var vi nesten ferdig da du kom, rundt elleve, sier Finn.

Etter morgenstellet er unnagjort skal alle dyrene lufte seg, i hver sine gårder. Kattene har en luftegård på baksiden av huset der en katt for øyeblikket befinner seg. Der rullerer de på å være ute en til to timer om dagen.


- Det er et behov

Finn og Elisabeth har tidligere jobbet ved den såkalte filéten på Melbu. De ønsket å jobbe med noe annet da deres datter Malene kom til, og startet Sortland hunde- og kattepensjonat i 2005.

- Vi startet vel med dette fordi at vi hadde interesse for dyr. Det er jo ikke mulig å jobbe med det vi gjør hvis man ikke har det, sier Finn.

I tillegg til pensjonatet eier paret tre dyrebutikker. En på Stokmarknes, en på Sortland og en nyoppstartet på Andenes. Mens Finn selv i hovedsak kun jobber på pensjonatet, jobber hans kone på dyrebutikkene.

- Å drive med det vi gjør handler også om å kunne se symptomer på når noe ikke er slik som det skal, slik at vi kan ta dyrene med til dyrlegen, sier Finn.

Han forteller at det absolutt er et behov for pensjonat for hunder og katter, men at det så klart er en lavsesong for dem også.

- Vi bruker å ta ferie en gang i mai eller juni, og rett etter at skolen har startet.

- Tenker du aldri at nå må folk reise på ferie snart?

- Jo, midtvinters kan jeg nok tenke det, sier han lattermildt.


Ferierende, høylytte hunder

På andre siden av gårdsplassen finner vi et stort bygg med en stor luftegård som omringer tre av fire vegger. Jo nærmere vi kommer, jo høyere blir bjeffingen til de om lag 20 hundene som er her nå.

- Det er ikke alltid så mye lyd her, men nå hører de at det er noen fremmede her, forklarer Finn.

Han forteller videre at han kan gå gjennom gangene der hundene holder til uten at de lager en eneste lyd. Dette fordi de kjenner han. Malene (12) guider meg gjennom hundehuset, som består av fire rom med store hundebur i. På rekke og rad står liten som stor hund og bjeffer. Lydnivået er høyt og entusiasmen etter å hilse på er stor. Finn kommer også inn i hundehuset, og i rom tre stopper vi ved en sort hund med halvlangt hår og krøller. Innehaveren inviterer til gjettelek, og undertegnede tipper at det er en Portugisisk vannhund. Finn kan derimot opplyse om at det ikke er rett rase, men en Labradoodle, en blanding av labrador retriever og stor puddel.

- Det er blitt en ganske så populær hunderase, sier han.


Store kontraster

I likhet med kattene får også hundene lufte seg etter tur. En Irsk Setter med løpetid har vært alene i hundegården frem til nå. Malene slipper henne inn i buret sitt. Nå er det nestemanns tur, som er Engelsk setteren Lotte og Grand Danoisen Storm. Lotte er en liten tispe, og ved siden av Storm, som er om lag to meter stående på bakbena og 80 kilo tung, blir hun enda mindre. Store kontraster, kan man vel si. Grand Danoisen går rolig rundt i hundegården, lukter og ser seg om, med siklet hengende ned fra den store munnen. Hver gang han nærmer seg Lotte hyler hun høyt.

- Hun er ikke redd, men ønsker ikke at Storm skal lukte henne i baken, forteller Finn.

Storm nærmer seg Lotte enda en gang, og Lotte springer hylende for å gjemme seg i Sortlandsavisas reporters fang.


Andebæsj og bading

Familiens ti høns og endene Gunda, Kalle og Gjertrud vandrer frem og tilbake mellom det såkalte kattehuset og eneboligen. Med disse vandrende rundt får kun hundene springe fritt i hundegården.

- Hvis hundene også fått kommet til hadde muligens ikke utfallet blitt så bra, sier Malene.

Hun ser på faren og forteller at det er en fisk som er borte fra koiedammen de har utenfor inngangsdøren.

- Kanskje en av endene har vært og fisket litt mens de har svømt rundt, svarer Finn og ler.

De har seks hunder, to katter og to kaniner selv, i tillegg til hønsene, endene og koiene.

Familiens ene hund, en liten lhasa apso med navnet Dina, er nyoperert. Hun har fått springe litt fritt rundt på gårdsplassen en liten stund, og kommer stolt tilbake, tilgriset av avføring.

- Mulig det er andebæsj hun har rullet seg i, sier Finn humrende og konkluderer med at hun nok må bades.


Dagens ”snakkis”

Blant familiens ti høns finner vi to av rasen silkehøns, som originalt stammer fra Øst-Asia. Finn peker og ler. I følge han må de ha skaffet seg den styggeste hanen.

- Jeg vet ikke helt hvordan de skal se ut, men jeg tror i hvert fall ikke det er slik, sier han mens han ler.

Endene og hønsene ser ut til å gå godt overens, der de vandrer frem og tilbake over tunet på jakt etter mat. Gunda og Kalle blir valgt ut til å være med på fotografi, og for å få det til må alle fjærkreene jages inn på romme sitt i ene delen av kattehuset. Finn og Malene har helt tydelig gjort dette før, for de slår ut armene og går forsiktig etter dyrene. Med endene i spissen ender til slutt både de selv og hønsene inne på rommet sitt. Finn og Malene plukker forsiktig opp hver sin and, som med bøyd hals ufrivillig må stille opp til fotoshoot. Drøye minuttet etterpå blir de satt pent ned på bakken igjen. De er tydelig opprørte over det som nettopp har skjedd, og vagger fort i retning ”hønsehuset”.

- Der har vi dagens ”snakkis”, slår vi fast.

Utforsk tema:

VOLs debattregler:

1. Debatt på VOL forhåndsredigeres ikke.
2. Trakassering, trusler eller hatske meldinger blir slettet.
3. Forøvrig oppfordrer vi til en saklig og respektfull tone i debatten.

SortlandsAvisa