– Vi har fått høre historien om at en homofil mann fikk hacket PC-en sin. Den ble overlevert til politiet, som oppsøkte mannen og myrdet ham på stedet. Dette sier noe om rettssikkerheten for homofile i Uganda.

Det sier sortlending Bjørg-Siri Albertsen, som selv er skeiv.

Hun og studievenninna Stine Vikøyr reiste 21. januar til landet for praksis gjennom Høgskolen i Oslo og Akershus, der de videreutdanner seg innen veiledning og coaching. 8. april kom de tilbake til Norge.

Tok ulønnet permisjon

Albertsen jobber til daglig som idrettspedagog i en kommunal barnehage på Grorud i Oslo, men tok ulønnet permisjon for å dra til Uganda.

– Jeg valgte å dra for å kunne prioritere veiledning og coaching på fulltid. Som deltidsstudent ble det utfordrende å bruke tid og energi på dette, i tillegg til full jobb. I Uganda har jeg fått mye øving og utviklet kompetansen og selvtilliten som veileder, sier hun.

Var med på HIV-testing

I praksisen har de veiledet studenter på rådgiveravdelingen ved Kyambogo Universitet to dager i uka. Én dag i uka veiledet de klienter som kom for å teste seg for HIV ved den medisinske klinikken.

– I vårt første møte med denne typen veiledning observerte vi at klientene virket passive til faktorer som kan gi HIV. Vi opplevde at de som veiledet i liten grad inviterte klienten til aktiv deltakelse. Klientene virket med andre ord å ha liten innvirkning og kontroll over egen helse, sier Albertsen.

Hun sier det så ut som det var flaks eller uflaks om man fikk positivt eller negativt svar.

– Vi var hele tiden veldig bevisst når vi har snakket med klienter. Vi har for eksempel spurt om hvor mange seksualpartnere de har hatt, ikke hvor mange menn eller kvinner de har hatt sex med.

– Skal ikke vise det offentlig

De gjorde seg noen etiske refleksjoner da muligens homofile personer kom og testet seg.

– Er det riktig å utfordre klientene som har tatt valget om å komme og teste seg? Kan vi skremme dem slik at de vegrer seg for å teste seg igjen? Her føler vi at vi at det er en hårfin balanse. Vi oppmuntret klientene og berømmet dem for å ha kommet til testing, samtidig som vi utfordret dem ved å stille spørsmål om ønsker for fremtiden og hvilke konsekvenser et positivt prøvesvar kunne gi.

De to måtte også ta kulturelle og religiøse hensyn.

– Religion står sterkt her, og man skal helst vente med sex til ekteskapet. Samtidig har jeg fått inntrykk av at utroskap er svært utbredt i landet, og at flerkoneri er vanlig.

– Uproblematisk å være skeiv

I 2014 kom et lovforslag om dødsstraff ved homofili. Loven ble til slutt ikke innført, men homofile risikerer fortsatt livstid i fengsel.

– Så vidt jeg har forstått, er det ikke farlig å være homofil, men man skal ikke leve det ut. Man kan ikke si offisielt at man er det, og man skal ikke vise det offentlig. Ironisk nok er det helt normalt at mannlige venner går og leier hender her.

– Hvordan er det for utlendinger? Var du redd for hva som kunne skje som homofil selv?

– Oppholdet har vært svært uproblematisk med tanke på legningen min. Jeg har ikke fortalt om min kvinnelige samboer i Norge, og jeg tror ikke folks «gaydar» i Uganda er finjustert.

28.000 døde

I 2016 døde 28.000 mennesker som følge av HIV og AIDS, ifølge tall fra UNAIDS, FN-organet for innsats mot HIV-epidemien.

– Gjennom vår praksis her har vi kun jobbet med HIV-veiledning én dag i uka, men til sammen har vi hatt rundt 60 konsultasjoner, hvorav bare én fikk positivt prøveresultat.

Albertsen spurte en ugandisk kollega ved rådgiveravdelingen, en person med master i psykologi, om hvordan man best kunne være imøtekommende om en klient stod fram som homofil.

– Litt håpløst

Da fikk hun til svar at han aldri hadde veiledet noen som var det.

– Han stilte videre spørsmål ved hvordan i all verden man kunne være seksuelt tilfredsstilt i et likekjønnet forhold. Det sa meg mye om hvor lite kunnskap det er om homofili.

Albertsen sier de to under oppholdet reflekterte over hvor mye det er realistisk å kunne hjelpe til med.

– Vi har noen ganger følt at situasjonen er litt håpløs. Det er så mye man kunne gjort og mange som kunne fått hjelp. Vi vil jo helst gjøre en forskjell, at dette skal være nyttig.

– Om vi ikke har klart å revolusjonere landet, så har vi i hvert fall hørt, sett og oppmuntret mange til å ta ansvar for egen helse, legger hun til.