Foranledningen for saken er vedtaket om opprettelse av Møysalen nasjonalpark og landskapsvernområde i 2003.
Kjøpte rett før
Grunneieren kjøpte eiendommen i 2001 som tilskudd til småbruket som ble drevet. En av eiendommens teiger grenser til Skjelelva, som renner fra Guldragvatnet til Kaldjordvatnet. En del av teigen ligger innenfor landskapsvernområdet.
Grunneieren sendte skjønnsbegjæring til tingretten i 2005 med krav om erstatning for økonomisk tap som følge av vernevedtaket. Vesentlige deler av elva ville ikke kunne brukes til kraftproduksjon.
Staten avviste
Staten avviste kravet og fikk medhold av tingretten. Grunneieren fikk imidlertid dekket saksomkostningene.
Grunneieren har begjært overskjønn, slik at saken i sommer havnet i lagmannsretten.
Begrunnelsene
Staten, ved Klima og miljødepartementet og Miljødirektoratet anførte i saken blant annet at det her ikke er snakk om et igangsatt bruk, og at det heller ikke er søkt om offentlig tillatelse til å sette i gang slikt bruk, og at man etter naturmangfoldsloven derfor ikke kan gi erstatning.
Det er ikke fra grunneiers side gjort noen investeringer i området, og at en utbygging ville representert et betydelig naturinngrep. Staten setter store spørsmålstegn ved lønnsomheten i et eventuelt kraftprosjekt i den omtalte elva, og tviler på at konsesjon ville blitt gitt.
Griper inn i retten
Grunneieren på sin side viser blant annet til at vedtaket om nasjonalparken ifølge henne griper mye inn i eiendomsretten, og at det var mye som talte for at det ville blitt satt i gang utbygging. Grunneieren lener seg på en uttalelse fra Trollfjord Kraft om at det var interesse for utbygging i dette vassdraget.
Grunneier mener vernevedtaket har gjort deler av eiendommen verdiløs.
Ikke verdiløs
Lagmannsretten kom i sin domsslutning til at det må reises stor tvil ved lønnsomheten ved en eventuell kraftutbygging i området. Inntektspotensialet for grunneier ville ifølge retten vært begrenset, og man er uenig i at eiendommen er gjort verdiløs som følge av nasjonalparkvedtaket.
Saksomkostningene
Lagmannsretten fastslår at grunneier skal ha sine saksomkostninger for tingretten dekket, men hun dømmes samtidig til å dekke omkostningene ved saken i lagmannsretten.
Grunneier er tidligere tilkjent vel 158.000 kroner i saksomkostninger, men må ved lagmannsrettens behandling ut med omkostningene på vel 101.000 kroner. I tillegg må hun ut med rettsgebyr og utgifter til skjønnsmedlemmer. Det fastsettes i egen avgjørelse. Overskjønnet var enstemmig.