Ble sist pusset opp under den russiske revolusjonen:

Puster nytt liv i prestegården

Opplysningsvesenets fond (OVF), eier og forvalter over 400 presteboliger i landet. Presteboligen i Hadsel er blant landets ti største. Nå skal gården endelig pusses opp.

Foto: Pia-Elise Solvik Dahl

Foto: Pia-Elise Solvik Dahl

Foto: Pia-Elise Solvik Dahl

Foto: Pia-Elise Solvik Dahl

Foto: Pia-Elise Solvik Dahl

Vesteraalens Avis

– Vi har planer om å allerede gjøre noe i høst, sier Odd Torsvik i OVF til VA.

Huset har ikke vært bebodd siden 2012. Etter prostesetet ble flyttet fra Hadsel til Sortland og prest Olav Holten gikk av med pensjon, har boligen stått tom.


Siden 1321

Presteboligen i Hadsel, som vi i dag kjenner den, ble bygget i 1917. Deler av den er enda eldre, siden det er brukt noe tømmer fra den forrige presteboligen.

– Det unike er at det er dokumentert at det har bodd prest på den gården siden 1321. Og sikkert før det også, forteller kirkeverge Gunnar Tveit Sandvin.

Sigvart Nilsen var prost fra 1917 og bodde der til han døde i 1937. Det er ennå mulig å se konturene av hagen og uteområdet som var for hundre år siden.

– Alt er omtrent tilgrodd, og det som står igjen er den del høye trær. Særlig på våren, før det begynner å gro, ser man aner av gamle stier og en andedam.

Hans Bakken legger til at prestegården går enda lenger tilbake igjen. Da var det katolske prester som bodde på stedet.

– Hadsel kirke var blant de nordligste katolske kirker sammen med Trondenes.

Usikker planløsning

Nå er planleggingen i gang for «ny» prestebolig. Den gamle skal hovedsakelig renoveres innvendig. Men det er den overgrodde hagen som i første rekke skal gjøres noe med, ifølge OVF.

Om romløsningen på de nesten 550 kvadratmeterne blir som før eller om det blir nye plantegninger er ikke bestemt.

– Vi ønsker sterkt at det skal restaureres i samme romløsning som den har i dag. Det vil også bli det billigste, sier Tveit Sandvin.

– Det viktige er at man har et unikt kjøkkenareal, en anretning og fire stuer etter hverandre, pluss ei hagestue. I dag er det et kjempeflott forsamlingslokale for prester som vil benytte seg av det.

Spørsmålet er om huset skal deles opp i to leiligheter, og hva som blir størrelsen på de.

Kirkevergen gjør oppmerksom på at flere prester etter 2012, har etterspurt boligen og vært villig til å flytte inn på dagen. Men de har ikke fått lov.

– Siden 2012 har det ikke vært helt bestemt hva som skulle skje med boligen. Så det er etterlengtet at man nå får restaurert.

Viktig for Hadsel

Til neste år fyller presteboligen 100 år. Kirkestedet i Hadsel har derfor et håp om å kunne åpne det til en ny prest på dagen.

– Det skal godt gjøres, siden det er et så omfattende arbeid. Men kommer man først i gang, blir man ferdig til slutt.

– Hvor viktig er presteboligen for Hadsel?

– Den er viktig for kultuminneparken og kirkestedet i Hadsel, som er et attraktivt område for turistene blant annet. Presteboligen er en integrert del av kirkeområdet og lokalbefolkninga er veldig opptatt av at det blir orden på ting. Det er de som først og fremst ser de mørke vinduene.

– Det er dette vi har jobbet for og vi er veldig glad for at det skal skje. Det er viktig å ha en plass å bo for presten.

Pia-Elise Solvik Dahl

(Tekst og foto)