Et viktig og morsomt blodslit:

Vårens vakreste eventyr

Tiden for lamming er noe av det mest hektiske for både bønder og veterinærer.

LAMMETID Det er ikke mulig å ikke la seg sjarmere av lammene som spretter rundt på jordene for tiden. Dette eksemplaret er fotografert innomhus på Haukenes.Foto: Jonas Olsen

Vesteraalens Avis

Rundt 10.000 sau skal her i Vesterålen, i gjennomsnitt, presse ut ca 2,1 lam på rundt en måned, noe påvirket av flo, fjære, fullmåne, medvind, motvind og diverse andre gode teorier.

Det vil si at bønder og veterinærer arbeider døgnet rundt på de mest hektiske dagene. Ingen av oss får mye sammenhengende søvn, spist, dusjet eller gått på do slik normale mennesker ville gjort. Det gjøres når man har tid.

Gjengroing

Oppsummering på kontoret vårt en morgen denne uken var at det motvillig var grodd skjegg, hår var vasket, men ikke greid på dagevis til ufrivillig afro, klær var tatt på bak frem og på vrangen, potetgull regnes nå som brukbar middag, og frokost og middag ble ofte slått sammen.

På grunn av søvnmangel legger vi igjen mobilen overalt, og i tilfelle utrykning går man alltid med ull innerst siden den også varmer når den er våt (les gjennomtrukket av blod og fostervann)

Vi prøver også å låse oss inn i hverandres biler, for vi går automatisk til den som er mest skitten.

Det står ikke bedre til med sauebøndene våre. De vet ikke lenger hvilken dag det er, stresser med våronna de aldri får startet med, bekymrer seg for om lammene fryser ute, samtidig som de prøver å være til stede på alle lammingene for å se at alt går bra. Og irriterer seg over gåsa som spiser opp gresset sauene skulle hatt.

Blod på albuene

Så hvis du de nærmeste dagene kjenner fjøslukt av noen som ser litt sliten og stresset ut, med blod på albuene og med håret til værs mens det handles mat, kaffe og Red Bull på bensinstasjonen eller butikken, er det mest sannsynlig en av oss dyrleger. Sannsynligvis mens vi snakker i mobilen og spør: Har hun lammet? Har du målt temperaturen? Sjekket juret?

Og blir du liggende bak en litt treg traktor og henger med nybakte mødre på tur ut på beite med sine små ulldotter for første gang, vis hensyn og forståelse for at det kjøres sakte. Det er dyrebar last.

Såre pupper

Dagene går i behandling av slitne mødre med såre pupper og sliten livmor, gamle damer med bekkenløsning og vonde klauver etter å ha båret kanskje 3-4 lam i fem måneder, små lam med vondt i magen, brukne bein eller betennelser her og der.

Vi ruller sau med børslyng for å åpne fødselsveien og opererer keisersnitt når de ikke kan komme ut rett vei, men må bruke nødutgangen. Og avliver sauer når lammene er døde og sauen er for sliten til å få dem ut.

Vi trøster bøndene når de synes det blir mange syke dyr eller har mistet mange lam. Og de trøster oss når vi etter en vanskelig lamming omsider får lammet ut, men dessverre er dødt, og vi lurer på om vi kanskje skulle ha tatt keisersnitt likevel. Vi vil jo alle helst berge alt hele tiden.

Generasjoner i jobb

I fjøsen går noen steder tre generasjoner på skift, besteforeldre sammen med barnebarn og resten av slekta stiller opp med barnepass og mat når det kniper mest. Hos oss veterinærer er det satt inn ekstra ressurser på vakt slik at vi skal kunne rekke over mest mulig, fortest mulig.

Bilen er proppet full med utstyr og medisiner siden vi ikke aner hvor lang arbeidsdagen blir, eller om vi egentlig rekker hjemom. Gud skje lov er det lyst om natta, det er ikke altfor mange fartskontroller ennå og vi får mat, kaffe og sjokolade hos bøndene hvis det er krise.

Om ikke lenge er eneste samtaleemne når vi er på gårdene hvor mange sauer det er igjen som skal lamme, og om noen har begynt å slippe til fjells.

I år har ikke våren vært på vår side. Ting går tregt, og det står mye sau inne i fjøsene som skulle vært ute. Det blir trangt, smittepresset øker og både bønder og dyrleger blir nervøse. Sauene vil ut, og spiser etter hvert dårlig grovfòr. De vil heller ha grønt gress mens lammene kjeder seg. Da blir det stor slitasje på juret til søya, og det igjen øker sjansen for spenesår og jurbetennelse.

Stort sett har vi friske sauer, og bøndene blir stadig flinkere til å ringe oss tidlig hvis noe er galt. Det øker sjansen for at behandlingen fungerer og melkeproduksjonen holder seg oppe, noe som er kjempeviktig for at sauen skal kunne ta seg av lammene sine. Det er utrolig robuste dyr som stort sett alltid har flotte morsinstinkter.

Tøffe damer

Jeg blir fortsatt like imponert når ei nybakt mor, som har vært gjennom en knallhard fødsel, bokstavelig talt spretter på beina. Til tross for skjelvende bekken prøver hun etter beste evne å slikke lammet tørt og få det på beina for å drikke. Så er det også de søyene som allerede UNDER keisersnittet, når de står og blir operert med lokalbedøvelse, prøver å snu seg for å nå lammet sitt idet det kommer med sine første forsiktige bæ etter å ha blitt dratt ut gjennom hullet i livmora.

Og all heder til sauebøndene som legger så mye arbeid i å berge så mye som mulig gjennom denne tida som er hektisk å arbeidskrevende. Jeg tror de, som oss, får mye energi og glede fra disse små, men flotte, øyeblikkene og opplevelsene i fjøset i lamminga.

Vi veterinærer husker en eldre sauebonde for visdomsord som: «Hvis man skal drive med dyr må man drive med det på godt og vondt, det er helt sikkert!»

Døde i fjøset

I forrige uke falt han om i fjøset mens han gikk nattevakt og passet på lamminga. Ifølge familien hadde han et ønske om å dø med fjøsstøvlene på. Det ble akkurat slik han ville. Han kom seg til sykehuset, men det siste han husket er nok at han satt i fjøset og fulgte med på sauene sine.

Nyt synet av sauene og alle de nydelige lammene nå når de slippes ut de neste dagene! Både vi dyrleger og bøndene er stolte av hvert eneste lam!