– Skal, etter din vurdering, en person med demens, feber og urinveisinfeksjon sendes hjem alene?
– Nå er det slik at kommunen har en noe annen tilnærming og opplysninger enn slik det ensidig fremstilles her. Konkrete opplysninger om pasientens diagnose er det på grunn av taushetsplikten uaktuelt å kommentere i media. Det vi kan si er at den aktuelle pasienten ble vurdert på legevakten av en meget erfaren lege, som iverksatte behandling etter vanlig rutine. Det ble ikke vurdert at sykehusinnleggelse var nødvendig, sier Celius.
– Når det gjelder spørsmålet på generelt grunnlag, om en person med demens, feber og urinveisinfeksjon kan sendes hjem alene, så blir svaret at det vil være en vurdering som må gjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er ulike grader av demenssykdom og personer fungerer ulikt i eget hjem og har forskjellig grad av støtte fra pårørende. Alt dette vil ligge til grunn for en slik vurdering. Vi vet også at mange med hukommelsessvikt eller demenssykdom blir ytterligere forvirret ved innleggelse i sykehus eller korttidsplass, slik at det også av den grunn kan være best å komme hjem til seg selv. I dette tilfellet fulgte hjemmetjenesten opp med hyppigere besøk etter at pasienten kom fra legevakten, opplyser helse- og omsorgssjefen.
Lange kjøreturer, mange besøk
Helse- og omsorgssjefen har i tillegg følgende kommentarer til uttalelsene fra den pårørende:
– Hjemmetjenesten kan ikke alltid stå parat hjemme hos pasienten for å ta imot etter et legevaktbesøk. Dette fordi tjenesten har lange kjøreruter og mange besøk. Det er ikke det samme som at tjenesten ikke vil føre tilsyn med brukeren. Hvis det ikke er mulig å få tak i pårørende for å bistå en pasient på legevakt og for hjemtransport, vil det være naturlig at hjemmetjeneste og legevakt synkroniserer en hjemtransport. Tjenesten har plikt til å kontakte pårørende når en brukers tilstand forverres, og det blir behov for legevakt eller sykehusinnleggelse.
– På generelt grunnlag er det slik at brukere ikke får vasking av hus hvis brukeren har pårørende hjemme på feriebesøk. Det er vanlig at det utleveres brev om dette, for eksempel foran ferieavvikling. Brukere skal ha beskjed fra tjenesten hvis vasking, av ulike årsaker, ikke kan utføres på planlagt dag. Hvis det ikke har skjedd er det å beklage på vegne av tjenesten.
– Godt samarbeid med de fleste
Den pårørende mener det burde blitt satt inn en ekstravakt i 90-åringens tilfelle.
– Hjemmetjenesten har ikke personell i stående beredskap for å sette inn i fastvakt. Hjemmetjenesten er en ambulerende tjeneste, og hvis en bruker har behov for økt tilsyn en periode, så løses det med hyppigere besøk.
– Hvordan ønsker du at samarbeidet mellom pårørende og tjenesteapparatet skal være?
– Tjenestene våre har i det store og hele et godt samarbeid med de aller fleste brukere og pårørende. I den grad det oppstår uenighet eller misforståelser, så er vår erfaring at det er viktig at partene møtes for å snakke sammen, og som regel kommer vi til en forståelse. Generelt sett er det heller ikke alltid at brukeren deler pårørendes oppfatning. Så lenge vedkommende er såkalt samtykkekompetent er det vedkommende selv som avgjør hva som er viktig og riktig for seg, forklarer Celius.
– Ikke «stoppeklokke-omsorg»
På spørsmål om kommunen har nok folk i hjemmetjenesten, svarer helse- og omsorgssjefen slik:
– Det er ingen hemmelighet at tjenestene våre har stort press i og med at vedtakstimene har hatt en formidabel økning de siste årene etter at samhandlingsreformen trådte i kraft. Det er ikke spesielt for vår kommune, men er beskrivende på landsbasis i og med den oppgaveforskyvningen som skjer fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Men vi har samvittighetsfulle ansatte som strekker seg langt for å levere gode tjenester til våre brukere.
– Drives det «stoppeklokke-omsorg» i Hadsel?
– Nei. Vi utfører tjenesten i forhold til vedtaket den enkelte har. Der angis det ikke tid, men fokuset er på hvilken bistand brukeren har behov for, sier Celius.
Har fått et hvileskjær
– Hvor godt rustet er kommunen for å dreie fra institusjonsbasert til hjemmebasert omsorg?
– I denne prosessen har vi først gjort om 24 boenheter ved Riarhaugen bosenter til boliger med bemanning til stede hele døgnet. Dessuten er 20 boenheter under bygging nå på Stokmarknes, som også skal ha kontinuerlig bemanning. Disse skal stå ferdige om et knapt år, i november 2018. Det er selvsagt krevende å bygge ned sykehjemsplasser før disse 20 står ferdige, og det må gjøres kontrollert og forsvarlig over en lengre periode. Sist torsdag ga kommunestyret oss et hvileskjær i nedbyggingen inntil de har behandlet ny omsorgsplan. I omsorgsplanen legges det i tillegg opp til nye omsorgsboliger som skal komme på Melbu. Beliggenheten til disse vil sannsynligvis stå mellom Riarhaugen og Ekren, men dette er det kommunestyret som skal avgjøre. De nye byggene tilrettelegges i forhold til Husbankens krav, slik at samtlige er fleksible og tilpasses også for demente, både innendørs og med trygge utearealer. Det vil være behovene til den enkelte beboer som styrer hvor mye hjelp den enkelte vil motta.
Celius kaller det gledelig at kommunestyret har bevilget penger til en demenskoordinator i 50 prosent stilling fra 2018.
– Dette vil få betydning for dem som får en demensdiagnose og deres pårørende. Målet er å bidra til større grad av trygghet, både i starten og gjennom sykdomsforløpet, sier Celius.