Ordføreren er mest opptatt av å snakke om hvordan Hadsel kommune, som arbeidsgiver og arena for folkevalgt innsats, jobber med å håndtere og forebygge krenkende adferd. Men deler litt fra eget liv også når journalisten spør.

– Jeg har opplevd både trakasserende adferd og trusler. I noen av tilfellene har jeg meldt fra til det rette organet, da det ikke hjalp å si fra direkte.

– Innenfor politikken?

– Både og. Politikk og arbeidsliv og på utesteder. Jeg har også sett andre bli utsatt for det og har ved noen anledninger måttet melde fra. Det er jo som oftest en type maktovergrep fra en som er i en posisjon over deg. Det klassiske hos den som blir trakassert er følelsen av skyld og skam og at man synes man selv burde takle det. «Hva gjorde jeg som gjorde at han tenkte at han kunne gå så langt?», forklarer hun.

– Gjelder også menn

Aasvik peker på at en krenkende handling handler om å krysse andres grenser.

– Det gjelder enten det er verbal trakassering, fysisk trakassering eller vold.

– I hvilken kategori plassere du egne opplevelser?

– I hovedsak verbalt.

– Fra menn?

– Ja, men jeg vil poengtere at de aller, aller fleste menn er kjempebra menn som ikke gjør sånne ting. Jeg også sett damer ha krenkende adferd mot menn. Dette er et problem i hele samfunnet, det viser reaksjonene de siste ukene. Det er over hele fjøla.

– Hvordan ble det håndtert?

– Det ble tatt på alvor og satt i gang tiltak. Men jeg kan og vil ikke gå nærmere inn på det, sier hun.

– Plikt til å si fra

Hashtagen «metoo», fulgt av historier om trakassering, har spredt seg over store deler av verden. Mange omhandler ledere innenfor forskjellige yrkesgrupper. Fortellinger som så langt har unngått dagslys.

– Arbeidsmiljøloven sier klart og tydelig at vi alle har plikt og rett til å si fra og varsle. Både hvis vi opplever noe selv, eller ser noen bli utsatt for det. Vi har rett og plikt til å varsle. Som arbeidstaker og kollega, sier Aasvik.

– Du snakker om skam og skyldfølelse. Hvordan skal vi få enda flere til å si fra?

– Jeg tror det eneste som hjelper er å snakke høyt om det. Jeg tror de siste ukene viser at det er åpning for å snakke mer om det. Klarer du ikke å si fra selv, kan du be en kollega eller tillitsvalgt om hjelp, sier hun.

Har bedt rådmannen om oversikt

Ordføreren forteller at Hadsel kommune har klare retningslinjer for håndtering av vold og trusler, mobbing og trakassering, samt etiske retningslinjer.

– Vi har nulltoleranse for mobbing og trakassering og aksepterer ikke krenkende adferd, trusler eller vold. Å gjenta dette jevnlig, eksempelvis i personalmøter og politiske møter, gir en bevissthet, sier hun.

Arbeidsmiljøutvalget i Hadsel har bedt om en redegjørelse i februar der rådmannen går gjennom kommunens retningslinjer sammen med bedriftshelsetjenesten.

– Dekker de hva vi trenger? Har vi mange av denne typen forekomster i Hadsel i dag? Har det vært det tidligere? Er varslingsrutinene og -mekanismene gode nok? Det forventer vi svar på, forteller Aasvik.

– Hvilke konsekvenser kan overtredelser få?

– Er det en leder, tenker jeg at vedkommende ikke er skikket til å ha den lederrollen hvis det er påvist grov adferd som ikke går an å endre eller rette opp i. Det er også grader av alvorlighet. Fra en sleivete kommentar til rein vold. Konsekvensene vil være ulike. Men spesielt alvorlig er det når det gjelder ledere eller personer i maktposisjoner som misbruker sin posisjon til å utøve trakasserende adferd overfor sine ansatte.

– Kjenner du i det hele tatt til noen eksempler i Hadsel?

– Jeg kjenner ikke til noe per nå i Hadsel kommune. Jeg er ikke informert om noen slik sak. Ikke når det gjelder seksuell trakassering. Det var en episode i en tjeneste der det var vold fra bruker, da ble det innført tiltak med én gang.

– Flere vil si fra

– Hva tror og håper du «metoo» vil føre til?

– Vi skal fortsette å ha humor i lag og de kameratslige klemmene er det ingenting galt med, så lenge den andre ikke motsetter seg den kameratslige klemmen. Men forskjellen er når hånda blir liggende på rumpa lenge etterpå, eller at du går ut over en grense som er ubehagelig for den andre. Kommentarer, blikk, fysisk berøring eller andre ting. Nå er det oppe i dagen og vil sitte i mange, jeg tror det vil føre til flere varslinger i hele verden. Oppmerksomheten rundt det vil nok normalisere seg litt igjen, og det vil ikke bli like aktuelt å diskutere på julebordet som i dag Likevel fører det til en bevisstgjøring om hva som ikke er greit. Grensene for hva som er greit og ikke greit har blitt tydeligere. Flere vil si fra, og tenke over hvordan de oppfører seg, svarer hadselordføreren.