Romjula tida for økt alkoholmisbruk:

– Hva du gjør når du får telefon fra en kompis som du vet ligger under for alkoholmisbruk?

En leser har skrevet et innlegg om den viktige jobben du kan gjøre for medmennesker som sliter med alkoholmisbruk.
Vesteraalens Avis

Jula er tid for glede og sosiale sammenkomster, og dessverre også for ensomhet og misbruk.

Å ha alkoholen som følgesvenn er for mange et problem, og de det gjelder, er særlig utsatt i høytider der fokuset er mer på familie og fellesskapsfølelse enn ellers i året.

En ting er skadene misbruket gjør mot ens egen kropp. Noe annet at helseetaten må bruke store ressurser på å følge dem opp.

De hvite bilene er ofte på farten med sine blåkledde hjelpere som har jobben med å se til at pleietrengende har det bra. Fagarbeidere innen rusmiddelomsorgen med oppgave å få til konstruktiv dialog og oppfølging. Alle vet vi at alkoholmisbruket koster samfunnet masse ressurser i form av tid og penger.

Det må da også være ganske deprimerende for de samme hjelperne å oppleve stadige tilbakefall.

Nye runder med drikking, mennesker som blir mer og mer ute av stand til å ta vare på seg sjøl, innleggelse, nye forsøk på avvenning – i det som fortoner seg som en evig runddans, til kroppen langt om lenge har fått nok og sier stopp for godt.

I dette bildet er det de andre «gode hjelperne» spiller en viktig rolle. De «gode hjelperne» som står på telefonlista til vedkommende og en dag får et «nødrop» fra sin venn, som av forskjellige grunner har «falt av lasset» og begynt å kikke seg rundt etter noe å drikke.

Det er her du kommer inn. Du som står på telefonlista til din venn. Hva du gjør når du får telefon fra en kompis som du vet ligger under for alkoholmisbruk, og som du vet har ei forhistorie med stadige turer fram og tilbake mellom sykehus og institusjoner.

Hva gjør du når du får beskjed om å handle inn en kartong med øl, eller ta en tur innom Polet for å kjøpe et par flasker sprit?

Tenker du på mulige negative konsekvenser for din venn, eller tar du ikke sjansen på å være en «dårlig kamerat» og la være å stille opp? Det siste er kanskje lettere enn å bruke anledninga til å stikke innom og prøve å forklare hvorfor du ikke vil, eller kan være med på å medvirke til at han/ho fortsatt velger å ødelegge helsa si?

Det koster litt mer tid naturligvis, som kamerat å dra innom på besøk, prøve å få til en «alkoholfri samtale» med den som i perioder ikke har styrke til å klare å legge løpet aleine?

Prøve å forklare at du ikke kan være med på å bidra til at din venn går til grunne? Du har ingen garanti for at det hjelper, men da har du i alle fall som venn gjort ditt, istedenfor å legge en ekstra «stein» under juletreet. Noe å tenke på? Det var meninga, det. God jul!