Nordkraft AS
Gå til

Slik ble Sortland en vindkommune

Ånstadblåheia utenfor Sortland sentrum pekte seg tidlig ut da Nordkraft og Vesterålskraft i 2005 var på utkikk etter områder for å produsere fornybar energi i Vesterålen.

– Det er nesten bare å se på fjellet. Det ligger vindutsatt til og det har gode vindressurser. I tillegg er det enkelt tilgjengelig for å bygge veier og det er kraftlinje i nærheten, sier prosjektsjef vind Torkjell Lund i Nordkraft.

Historisk har Vesterålen vært et underskuddsområde når det gjelder kraftproduksjon. En vindmøllepark på Ånstadblåheia ville kunne produsere energi til over 6.000 husstander og øke Vesterålens egen produksjon og dermed forsyningssikkerheten vesentlig i hele regionen.


Ånstadblåheias naturgitte fortrinn var åpenbare, deretter startet dialogen med grunneiere og kommune.

– Vi fikk positive tilbakemeldinger fra grunneiere og lokale myndigheter som kunne tenke seg å være med, og da var dette et område vi kunne jobbe videre med, sier Lund.


Bred, politisk enighet

I kommunen var holdningen positiv, og da konsesjonssøknaden ble sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2011 var det med et enstemmig formannskap i ryggen.

– Det har hele tiden vært et bredt politisk ønske om vindparken, og Rødt var det eneste partiet som var uenig da vi senere behandlet dispensasjon fra kommunedelplanen, sier ordfører Tove Mette Bjørkmo (Ap) i Sortland kommune.

Hun understreker at hun ikke selv satt i kommunestyret i perioden da saken ble behandlet, da var hun fylkesråd for samferdsel i Nordland fylkeskommune.


Hun viser til at innbyggere på diverse nivåer har hatt meninger for og imot, det samme har grendeutvalg og andre foreninger og organisasjoner.

Samtidig ble det gjort både vedtak på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå om å tenke alternative strømkilder.

– Det har vært en lang og møysommelig prosess, og der alle parter har fått sagt sitt. I juni 2012 kom det positive vedtaket på konsesjon fra NVE, foreller Bjørkmo. 

 

Selvforsynt med strøm

Ordføreren er glad for at vindmøllene nå er på plass.
– Det er en energi som er klimavennlig og vår andel av selvproduksjon er nå gått fra å ligge på under 5 prosent til å være over 60 prosent. Det er både vesentlig og særdeles viktig, sier Bjørkmo.
Hun er opptatt av at vindmølleparken leverer grønn energi.
– Vi bruker stadig mer strøm og i framtida vil det kreves enda mer. Bare tenk på elbiler, strøm til cruise- og hurtigbåter, samt elfly. Vi må innse at vi må produsere denne strømmen. All industriell produksjon av strøm setter spor etter seg, og da er det om å gjøre at avtrykkene blir minst mulig, sier Bjørkmo.


Stor betydning for næringslivet

Ordføreren er opptatt av at prosjektet har hatt som betydning for det lokale næringslivet som fikk oppdraget med å bygge vindparken.

– Det kan også være et fortrinn for oss i framtida med tanke på etablering av annen kraftkrevende produksjon. Vi kan hente ut veldig mye energi her i lokalmiljøet. Det er også en beredskap for oss å være selvforsynt med strøm, sier Bjørkmo.


Inntekter til kommunen

I tillegg til betydningen selve utbyggingen har hatt for det lokale næringslivet er også ordføreren opptatt av at Sortland kommune får eiendomsskatt fra vindparken.

– I dag utgjør dette to millioner kroner. Det er viktige inntekter for oss. I tillegg får vi 500.000 kroner i en samfunnspakke som kommer som kompensasjon for bruk av naturen vår. Disse pengene skal gå til aktiviteter, spesielt rettet mot barn og unge. Styret i Kulturfabrikken skal fordele disse pengene etter retningslinjer som Fortum har satt ned, sier Bjørkmo.

I fjor gikk 1 million kroner av Fortums Vinn Vind-midler uavkortet til alpinklubben etter at heisen ble ødelagt.

– Det har vært bekymringer for om vindmøllene kunne være farlig for skianlegget, men det har vært grunnløst. De som driver skianlegget har vært positive til vindmøllene hele tiden, sier Torkjell Lund i Nordkraft.


Vei opp til fjellet

Bjørkmo tror også at den nye veien opp til Ånstadblåheia vil gjøre fjellet mye mer tilgjengelig for folk enn det har vært tidligere, både for gående og syklende.
– Det er flott utsikt der oppe, og du kan se helt til Andøy, Bø og Øksnes.


Foto: Torgeir Sørensen

Ønsker lokal forankring

For de lokale kraftselskapene Nordkraft og Vesterålskraft var det viktig å finne en investor som delte deres ønske om lokal forankring.
– Når prosjektet skal realiseres er det mer enn bare å finne en investor som er viktig. Fortum ble valgt, også for de har samme tilnærming som vi har i Nordkraft og Vesterålskraft. Utvikling og bygging ble gjort i samarbeid med oss, og vi har også en videre rolle i utviklingen framover. Det var en valgt strategi for oss, sier Torkjell Lund i Nordkraft.


Nå som Ånstadblåheia står ferdig mener Lund at vindmølleparken i Sortland er et prakteksempel på hvordan utvikle og bygge et vindkraftprosjekt.


– Det har vært god dialog, lite støy og prosjektet er realisert med så mye lokale ressurser som mulig. Prosjektledelse, grunnarbeid og fundament er kjøpt lokalt. Det er blitt akkurat som vi planlagte, og det har vært et artig prosjekt å være med på, sier Lund.


Han er sikker på at flere aksepterer vindmøller i dag enn tidligere.

– Det har vært mange kritiske røster, men vi merker at når omgivelsene får mer kunnskap, så er det flere som opplever at det ikke er så ille. Det er høyst relevant å stille spørsmål om det visuelle inngrepet i naturen, og alle negativer sider skal belyses – og så skal storsamfunnet ta stilling til om det er best eller ei å bygge ut, sier Lund.



Fakta: Ånstadblåheia vindmøllepark

  • 14 vindmøller med en samlet installert effekt på opptil 50 MW og en forventet årsproduksjon på cirka 150 GWh.
  • Vindmølleparken kan produsere energi til over 6.000 husstander og øke Vesterålens egen produksjon og dermed forsyningssikkerheten vesentlig i regionen.


Nøkkeltall:

  • 2004: Nordkraft og Vesterålskraft etablerer Vesterålskraft VIND AS.
  • 2005: Ånstadblåheia pekt ut, kontakt med grunneiere.
  • 2006: Kontakt med kommunen og formannskapet i Sortland kommune.
  • 2006: Første forhåndsmelding sendt inn til NVE.
  • 2009: Første folkemøtet avholdes
  • 2011: Formell konsesjonssøknad sendes NVE.
  • 2012: Prosjektet får konsesjon fra NVE. Konsesjonen påklages og sendes til OED til vurdering.
  • 2013: Konsesjonen stadfestet av OED
  • 2014-2016: Jakter investorer, Nordkraft går inn og tar over deler av eierskapet til Vesterålskraft. Flere interessenter, men ender til slutt opp med Fortum. Beslutningen tas i 2016, kjøpet realiseres i 2017.
  • 2017: Byggeprosessen starter 
  • 2018: Ånstadheia vindmøllepark står ferdig og produksjonen starter.

Innholdet i denne artikkelen er ikke produsert av Vesterålen Onlines redaksjon, men av Vesterålen Onlines markedsavdeling.

Vesterålen Online er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser på vol.no/ er utydelig merket, gi oss gjerne beskjed på e-post.