ANNONSØRINNHOLD
Dette kan være starten på ditt livs viktigste jobb
Det startet med et ønske og en lengsel etter å få ta vare på noen. Skape trygghet, og stabilitet for et barn. Slik kom tromsøkvinnen i 30-årene inn på tanken om å bli fosterhjem. Kunne det være det rette valget for henne? Og hva ville det i så fall innebære?
– Jeg har i lang tid tenkt på det å bli fosterhjem, uten at jeg har tatt kontakt med Bufetat. Det har vært en tankeprosess som har tatt tid, og beslutningen skal jo også passe med omstendighetene i livet. Jeg har ingen egne barn, og vet at det finnes så mange barn der ute som ikke har det så greit, sier kvinnen.
– Jeg opplever det å bli fosterhjem som noe meningsfullt – noe som vil gjøre livet rikere.
Uforpliktende informasjonsmøter
Etter å ha latt tanken modne i noen år, kom kvinnen over de digitale informasjonsmøtene som Bufetat jevnlig arrangerer. Dette er møter som skal gi en lett og uforpliktende innføring i hva det egentlig vil si å være fosterhjem. For kvinnen ble dette et perfekt neste steg i prosessen.
– Jeg har jo fundert på hvordan prosessen mot å bli fosterhjem faktisk fungerer. Dessuten har jeg lurt på hva som kreves og forventes av meg som fosterforelder. Er det i det hele tatt mulig for meg å bli fostermor? Jeg har hatt mange tanker, forteller hun.
– Informasjonsmøtene som vi arrangerer digitalt i alle Bufetats regioner er en enkel og «ufarlig» innføring i fosterhjemsomsorgen, forteller Randi Anette Solhoff, rådgiver i fosterhjemstjenesten i Bufetat, region nord.
RÅDGIVER I BUFETAT: Randi Anette Solhoff
I dag er det for få fosterfamilier, og Bufetat, region nord har som mål å rekruttere 100 nye fosterhjem, spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem i Nord-Norge.
De digitale informasjonsmøtene passer for dem som vil vite mer, og dem som er i en tidlig vurderingsfase.
– Og håpet er selvsagt at dette skal gi deltakerne motivasjon til å gå videre i prosessen mot å bli fosterhjem, sier Randi.
God nok?
Tromsøkvinnen så informasjonsmøtet som en god mulighet til å få svar på en del av spørsmål hun satt med. Hun satte også pris på at det var lav terskel for å delta.
– Man måtte ikke ha bestemt seg for noe, og møtet var ikke forpliktende på noe vis. Det var helt greit å delta bare for å få vite litt mer. Selv hadde jeg tenkt mye på hva som kreves av meg for at jeg skal kvalifisere til å bli fosterforelder. Må jeg for eksempel være i et fast forhold, eller kan jeg som enslig bli fosterforelder?
Det finnes – naturlig nok – krav til hvem som kan bli fosterfamilier. Men selv om det finnes krav, er det til slutt helhetsbildet som avgjør.
– Vi opplever at folk kan sitte og føle at de ikke er «god nok», og kanskje vurderer seg selv som uaktuell, før vi i det hele tatt har fått mulighet til å gjøre en vurdering, sier Randi.
– Men vi anbefaler heller at de som er interessert tar kontakt med oss, slik at vi kan gjøre vår helthetsvurdering sammen. Skulle det være noe som hindrer en i å bli fosterhjem akkurat nå, kan vi gi konkrete anbefalinger som gjør at man kan komme tilbake seinere, sier hun.
For tromsøkvinnen var dette god informasjon å få.
– Det var godt å høre at de gjør individuelle vurderinger, og at man kan bli fosterforelder selv om man nødvendigvis ikke sjekker av alle punktene på lista. Jeg fikk en opplevelse av at det aller viktigste er at man har evnen til å skape et trygt hjem for barnet, sier hun.
Sterke inntrykk
De digitale informasjonsmøtene foregår på Teams, og varer i rundt en time.
– Møtet ble arrangert på kveldstid, noe som gjorde at det var lett å finne tid til det. Det var enkelt å melde seg på, og benytte video-lenken jeg fikk tilsendt på epost. Vi var rundt 10 deltakere på møtet jeg var med på, og alle kunne selv velge om de ville ha kameraene sine på underveis. Jeg valgte å ha det av, og det var jeg litt glad for seinere, sier tromsøkvinnen.
– Jeg måtte nemlig gråte litt underveis.
Møtedeltakerne fikk nemlig både nyttig informasjon om fosterhjemsomsorgen, om prosessen fram mot å bli fosterforeldre, og om krav og forventninger, i tillegg til at de fikk se flere filmer som gjorde sterkt inntrykk.
– Det var filmer der både fosterforeldre og tidligere fosterbarn ble intervjuet, og fortalte om sine opplevelser og erfaringer. Jeg opplevde filmene som veldig rørende, og jeg vil si at ønsket om å bli fosterhjem bare vokste seg enda sterkere i løpet av møtet, sier kvinnen.
SPØRSMÅL: Informasjonsmøtene kan gi deg svar på alt du lurer på om det å være fosterforelder.
Åpent for spørsmål
I møtene er det selvsagt også lagt opp til at deltakerne kan stille spørsmål – enten åpent, eller anonymt, alt etter hva man er komfortabel med.
– Her får man sjansen til å spørre om alt man lurer på, sier rådgiver Randi.
Forhåpentligvis går man fra møtet med følelsen av å ha fått en god innføring i hva det vil si å være fosterhjem. Det var også tromsøkvinnens opplevelse.
– Jeg følte at informasjonsmøtet ga svar på veldig mye av det jeg hadde fundert på. Etter møtet dukket det opp enda flere spørsmål i meg. For eksempel om det er sannsynlig at et fosterbarn vil bo hos meg til det blir voksent, eller om jeg kan risikere å miste barnet etter kort tid, og ikke få ha kontakt med det igjen. Det ville jeg opplevd som veldig tungt, og det var blant annet noe jeg gjerne ville snakke nærmere med en rådgiver om, forteller hun.
Individuell oppfølging
Bufetat tar i etterkant kontakt med alle som har deltatt på informasjonsmøtene, for å høre om de har ytterligere spørsmål, eller ønsker oppfølging i den videre prosessen.
– Da fikk jeg sjansen til å snakke mer om min spesifikke situasjon, og sånt som jeg ikke ville ta opp i informasjonsmøtet sammen med alle de andre. Jeg følte at Bufetat var veldig imøtekommende, og tilgjengelige for å snakke videre.
NYTT BARN I FAMILIEN: Det er stort behov for flere fosterfamilier i Nord-Norge.
Etter møtet
Dersom man etter informasjonsmøtet kjenner at man er klar for å ta neste steg i prosessen, kan man presentere seg skriftlig via et egenpresentasjonsskjema.
– Dette er et skjema som du sender inn digitalt, der du blant annet forteller litt om familiesituasjonen din, boligforholdene, motivasjonen din for å bli fosterhjem og annet, forteller Randi.
– En del av denne presentasjonen går også ut på å samtykke til at vi kan innhente ytterligere opplysninger om deg som vi behøver for å gjøre vår vurdering. Videre vil vi gjennomføre hjemmebesøk og samtale med deg.
Ta kontakt!
– Jeg føler at informasjonsmøtet var en god start, og at det absolutt fortsett er aktuelt for meg å bli fosterhjem. Jeg vil gjerne gå videre i prosessen, sier kvinnen.
– Motivasjonen min er at jeg ønsker å hjelpe et barn til en trygg og god oppvekst. Barn som har hatt en tøff start på livet, og kanskje ikke har fått utdelt de beste kortene, er noe som står hjertet mitt nært. Hvordan man har det som barn, er så utrolig viktig for hvordan man har det resten av livet. Jeg opplever det som en givende oppgave å få være med å bidra til en best mulig oppvekst, og være en varm, trygg og tålmodig voksen for et barn, sier hun.
Rådgiver Randi oppfordrer alle som er nysgjerrige på fosterhjemsomsorgen til å melde seg på et informasjonsmøte, slik tromsøkvinnen gjorde.
– Og har du ytterligere spørsmål er du alltid velkommen til å ta kontakt med oss!
TRYGG OPPVEKST: Som fosterfamilie kan du være med på å gi barn en trygg og god oppvekst.
Fakta: Hva er et ordinært fosterhjem?
- Et privat hjem som har den daglige omsorgen for et barn som ikke kan bo hos foreldrene sine.
- Fosterforeldre samarbeider med barnevernstjenesten i kommunen og med barnets familie.
- Må gjennomføre opplæring og være godkjent som fosterhjem.
- Fosterforeldre har avtale med, og mottar godtgjøring og oppfølging fra kommunen.
- Grunnopplæring og godkjenning som fosterhjem gir mulighet for å gå videre til å bli beredskapshjem, eller spesialisert fosterhjem.
Fakta: Hva er beredskapshjem?
- Krav om opplæring og godkjenning som fosterhjem
- Tar imot barn og unge akutt og for en kortere periode.
- Har omsorgen for barnet inntil det blir plassert i et varig fosterhjem på institusjon, eller til barnet flytter tilbake til foreldrene sine.
- En av de voksne har oppdragsavtale med Bufetat på heltid, og inngår femårig avtale om arbeidsgodtgjøring og øvrige betingelser.
- Familiens egnethet tillegges stor vekt.
- Opplæring, hyppig veiledning og oppfølging.
Fakta: Hva er spesialisert fosterhjem?
- Tar imot barn og unge med store behov for oppfølging, og som trenger voksne som vet hvordan de kan hjelpe barnet til å få en god utvikling.
- Det er barn og unge som ofte har tung bagasje og vil derfor kreve mer av hjemmet som tar dem imot.
- Det stilles noen flere krav til spesialiserte fosterhjem. Det er blant annet ønskelig at en av de voksne har relevant utdanningsbakgrunn, yrkesmessig erfaring, eller tidligere erfaring som fosterhjem.
- Å være et spesialisert fosterhjem er et oppdrag på fulltid.
- Du/en av dere inngår oppdragsavtale med Bufetat, med arbeidsgodtgjørelse og betingelser.
- Oppdragsavtalene varer i 3 år av gangen.
- Som spesialisert fosterhjem i Bufetat får du/dere:
- grunnopplæring for fosterhjem
- spesialtilpasset opplæring for oppgaven, både før og underveis
- døgnåpent støtteapparat og faglig nettverk i møte med andre spesialiserte fosterhjem
- tilbud om veiledninger, fagdager, og temadager
Om innholdsmarkedsføring
Innholdet i denne artikkelen er ikke skrevet av redaksjonen, men av innholdsprodusenter i mediehusets annonseavdeling.
Vi er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Annonsørinnhold skal merkes tydelig, så leseren kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert i samarbeid med en annonsør.
© Copyright Polaris Media
