Vesterålen og omegn sameforening har søkt fylkeskommunen og Sametinget om prosjektmidler til Sortland som samisk møtested. Det er et virkemiddel for å få samisk kultur mer synlig.

– Et møtested kan være fysisk, men det skal også ha et innhold. Det er det vi er opptatt av, forteller nyvalgt leder i sameforeningen, Beate Heide.

Sameforeningen har lenge hatt et ønske om samisk parallellnavn på Sortland kommune.

– Det vil synliggjøre det samiske på en ryddig og grei måte. De samiske røttene i Vesterålen går langt tilbake. Samiske navn her er rundt 1.000 år gamle, forklarer Heide.

På tide med samiske skilt? Si din mening i pollen over.

– Må ivareta det samiske

Nettopp dette var et av temaene som ble tatt opp da sametingspresident Aili Keskitalo gjestet Sortland mandag.

– Samiske stedsnavn er viktig. Det sier noe om tilstedeværelse, historie, dialekt, kultur og hvordan landskapet har blitt brukt, sa Keskitalo i møtet.

Hun understreket at selv om Sortland ikke er mest kjent for det samiske, har Vesterålen og Sortland en lang samisk historie.

- Det handler om å ivareta det samiske. Noen steder handler det også om å vekke det samiske til live igjen. Mye på grunn av arbeidet til lokalhistoriker Johan Borgos vet vi mye om den samiske historien i Sortland.

Rik samisk historie

Borgos har skrevet 14 bygdebøker fra Vesterålen.

– Det er samer i alle 14, sier han.

Mange representanter for det samiske miljøet i regionen var tilstede på dialogmøtet. De mener at det er på tide å anerkjenne den samiske historien.

– Vi beveger oss bort fra den tida da vi brukte mye krefter på å skjule det samiske. Et samisk stedsnavn blir en påminning om noe som har vært. Det handler om aksept, synliggjøring og oppreising. Likevel kan det være noe som kanskje ikke alle kjenner seg igjen i, fordi det har vært underkommunisert, sa Keskitalo på møtet.

Nedfelt i loven

I stedsnavnloven heter det at der det finnes samiske stedsnavn, skal de være i offisiell bruk.

– Det finnes samisk navn på Sortland. Suortta suohkan er kanskje til og med eldre enn det norske navnet, sier Keskitalo til SortlandsAvisa.

– Et samisk parallellnavn er med andre ord en stadfestelse av det som er nedfelt i loven?

– Ja, men det er mer enn det. Det innebærer en offisiell anerkjennelse av at Sortland har hatt samisk tilstedeværelse. Når kommunene anerkjenner det samiske på denne måten, er det til stor hjelp for de som ønsker å stå frem som samer. Dette er inkluderende og sørger for mangfold, sier hun.

Søknaden om prosjektmidler til Sortland som samisk møtested skal behandles hos Sametinget i løpet av våren.

– Lite kunnskap om det samiske

I Tromsø har prosjektet med samisk møteplass vært omstridt. Også tidligere debatter om samiske parallellnavn i Vesterålen har skapt debatt.

– Det bunner nok i lite kunnskap om hva det samiske innebærer. Ved å bli samisk møteplass, tror mange at dette betyr å bli samisk forvaltningsområde og at dette vil ha innflytelse på alt som har med samfunnet å gjøre. Sånn er det ikke. Det er snakk om et skilt, sier Beate Heide.

– Grunnen til at prosessen i Tromsø ble så turbulent var manglende grunnarbeid fra kommunen sin side. I Sortland har prosessen fra kommunens side vært god. Sortland forplikter seg ikke til noe mer enn å bruke navnet i offisielle sammenhenger, sier Keskitalo.