Siden Christel Alsos debuterte i 2006 har hun på mange måter gått litt stille i dørene. Hun har siden debutplata «Closing the distance» vært jenta med den store stemmen, mens hun kanskje musikalsk har blitt litt satt til side som en popete, kjedelig artist som er lett å glemme.
Konserten i Hurtigrutens Hus lørdag kveld viste imidlertid at Alsos er trygg og god og klar til å vise for en eminent musiker og låtskriver hun er.
Jeg har aldri vært en fan – før i kveld.
Jeg har alltid sett på Alsos som den litt kjedelige, forutsigbare popdama med den flotte stemmen. I kveld viste hun meg at hun er så mye, mye mer.
For Christel Alsos anno 2017 er så mye mer enn Norges kanskje vakreste sangstemme. Hun er en særdeles god låtskriver og musiker.
For med gamle låter i ny drakt og nye låter fra albumet «At that time of night», som rent kvalitetsmessig er av høy klasse, skapte Alsos et univers som grep de om lag 200 fremmøtte i Hurtigrutens Hus i samfulle nitti minutter konserten varte.
- Det er så fint å være her. Jeg har med meg musikere sørfra og de er helt bergtatt hvor vakkert det er her, sa Alsos fra scenen.
Christel Alsos klar for å tanke Christel Alsos er årets Tank-artist: Den nordnorske sangerinna fyller Tanken med sin vakre stemme lørdag 4. juli Fantastisk band
En viktig ting Alsos har skjønt er hvor viktig et godt band er. Bandet hun hadde med seg var rett og slett på grensen, ja kanskje over genialt.
Erik Holm på slagverk, Karl Joakim Wisløff på bass, Ivar Grydeland på gitarer og Jonas Cambien på keys er lekne og enormt dyktige. Jeg hadde ikke forventet et så «rått» band, med hint av alternativ rock-sound og voldsomme svingninger i lydbildet. Det backer på mange måter opp under det faktum at Christel Alsos ikke lenger er bare den snille jenta med den store stemmen. Hun våger å gå ut på planken og hoppe også.
For Alsos 2017 er råere, tøffere og med langt mer edge enn noen sinne.
Madrugada
Alsos var fullt klar over hvor hun var.
- Det er fantastisk å være her med dere i dag. Å stå her hvor Madrugada startet, et band som jeg har hørt så mye på og som har inspirert meg så mye, er fantastisk. Det må være et spesielt sted som har fostret slik musikk, sa hun.
Og inspirasjonen fra Madrugada har kanskje ikke vært tydelig tidligere fra Alsos, men med et lydbilde som i kveld er det helt tydelig at hun har hentet mye fra sine barndomshelter.
Lyd og lys
Skryt skal også Alsos ha for lyden.
For Hurtigrutens Hus sitt store problem ved mange tilfeller er lyden. Det kommer nesten alltid til kort for det en kan oppleve i konkurrenten Kulturfabrikken. Lørdag var lyden himmelsk. Det var tydelig at nettopp dette med lyden var noe Alsos og hennes kompanjonger hadde jobbet mye med. For aldri før har jeg hørt bedre lyd i Hurtigrutens Hus. Den var fyldig og god og den fylte huset til randen.
Scenemessig og lysmessig var dette også en fryd for øyet. Det er vel kanskje kun Violet Road som kan måle seg sånn rent historisk med dette når det kommer til nettopp dette i Hurtigrutens Hus.
Det kanskje eneste negative med konserten var fremmøtet. Det var godt og vel 200 mennesker i salen. Det burde i grunn vært fullt. Det hadde kvaliteten av denne konserten fortjent.
Konserten i kveld var som å legge seg i et bad av fløyel. Tårene presset på til tider, lydbildet var varmt og ståpelsen påtakelig gjennom hele konserten.