Anmeldelse Madrugada «Half-light»:

«Viser all den kvaliteten og bredden Madrugada anno 2019 har i lydbildet»

Fredag slipper Madrugada sin første låt på 11 år med «Half-light». VOLs Espen Mowinckel Pettersson har anmeldt låta.

5

Madrugada: Half Light

Singel

single

Madrugada

Rock

Kultur

 

Da jeg snakket med Frode Jakobsen og Jon Lauvland Pettersen etter konserten i Oslo Spektrum 2. februar, snakket de om hva bandet gjorde feil etter sin første plate - Industrial Silence i 1999. De gikk fra fra å være enige om hver låt på plata, til å være uenige og krangle gjennom låter på plate nummer to. Resultatet ble en andreplate ingen var fornøyde med helheten i og på sikt at Lauvland Pettersen forlot bandet.


Madrugada slipper sin første låt på 11 år

Førstkommende fredag lanserer Madrugada sin første låt på lang tid.

 

I loungen i kjelleren i Spektrum fortalte Lauvland Pettersen at gutta i bandet i dag skjønner hvor spesielt det kreative samarbeidet og kjemien Jon, Frode og Sivert Høyem er. Det første eksempelet på at harmonien er tilbake mellom de tre vesterålingene hører vi i «Half-light». Det er skrevet av de tre til filmen «Amundsen».

Bandet fant på nittitallet ut at de skulle være et band som lagde stemningsfulle låter og ikke være et tradisjonelt vers-refreng-vers-refreng-band. Låta «Half-light» viser at bandet fortsatt er det bandet til punkt og prikke.


Madrugada anno 2019 kontra 1999 er dog et mer polert band lydbildemessig. For mange vil polert i musikkens univers være et skjellsord, men i dette tilfellet bruker jeg ordet polert med positivt fortegn. For de som var tilstede i Spektrum eller andre steder i Europa de siste ukene, har sett og hørt et Madrugada som er så gnistrende samspilt som vi aldri har sett. De oser kvalitet i lydbildet med alt fra Siverts stemme, til Cato Salsa Pedersens eminente gitar, Jons glitrende trommer, Frodes bass og Christer Knudsens musikalitet på flere instrumenter.

«Half-light» Viser all den kvaliteten og bredden i lydbildet vi så i konserten i Spektrum og gjør denne låta tross omlag 30 gjennomspillinger for egen del, til et musikkstykke av høy kvalitet. Den mangler kanskje litt av den råskapen vi husker fra Madrugada på det aller, aller beste, men totalinntrykket er likevel at vi her hører et utviklet og moderne Madrugada.

Låta starter med likhetstegn til White Lies, men går så fort over i det universet kun Madrugada kan. Det oser stemning gjennom Siverts mørke og kraftfulle stemme og det massive og detaljerte lydbildet. Denne stemninga holder seg gjennom låta og den er både godt bygd opp og gjennomført. Et par ganger nærmer den seg for godt produsert, men den bikker aldri. Jeg vil anta at om låta var laget for ei ny Madrugada-plate, ville den også vært hakket «råere» i lydbildet, men siden den skulle inn i en større filmproduksjon, var det nok enkelte valg bandet ikke kunne ta også med tanke på det totale lydbildet. Låta skulle tross alt passe inn i en større produksjon.


Se bildene fra Madrugadas triumf i Oslo Spektrum

20.000 mennesker fikk med seg Madrugadas hjemkomst til rocketronen i Oslo Spektrum denne helga. Nå kn du se bildene fra konserten.

 

Jeg spurte Jon og Frode om hva som kom da jeg snakket med dem 2. februar. Da sa de ikke noe om noen ny låt. De sa ingenting om nytt album heller. Jeg er nok ikke den eneste som håper i det lengste at de jobber med mer ny musikk på veien i Europa. For den første låta på 11 år for Madrugada lover usedvanlig godt for fortsettelsen.

Fredag slippes låta på diverse musikktjenester. Da vil vi oppdatere denne saka med en link.