«Kleivarevyen har kanskje de beste sangnumrene jeg har sett på en revy»

Årets Kleivarevy har mange høydepunkter, noen få lavpunkter og noen av de beste sangnummerne undertegnede har sett på en revyscene noensinne.
Kultur

VOL fikk være tilstede på fredagens generalprøve av Kleivarevyen: 113 Sørbygda. En kjærlighetserklæring til Kleiva og de som bor der. Revyen er jo sprunget ut av nettopp kjærligheten til bygda, så det er da naturlig at revyen også handler om bygda og hvordan de ser seg selv i forhold til resten av verden.


Kleivarevyen i sitt 19. år:

– Disse folkene må være i nærheten av Guinness rekord på tiden de bruker fra manusskriving til premiere

Lørdag er det premiere på årets Kleivarevy «113 Sørbygda», og i likhet med tidligere år har medlemmene av revyen fem dager på å lære manus. For andre kunne kanskje dette vært en grunn til å ringe nettopp 113, men ifølge en av manusforfatterne, Terje Hjelle, kjenner ikke deltakerne til noe annet.

 

Det morsomme med revyen, er at de klarer å se også hvordan andre ser på dem og ikke minst så makter de å være selvironiske på hvordan de ser på verden.

I løpet av 23 nummer og en drøy time med revy får vi likevel verden inn i Kleiva og Kleiva ut i verden.

Det som imponerer meg aller mest er kvaliteten på denne revyen. Joda, den er enkel i scenografien. Replikkene sitter ikke alltid som støpt og enkelte av punsjene er ikke helt der, men med tanke på utgangspunktet. To uker skriving og en uke øving, så er dette oppsiktsvekkende bra. En kan lure på hvor bra det hadde blitt med en mer tradisjonell tilnærming som andre lokale revyer har, med skriving og øving over lengre perioder.

Imponerende sang

Det som imponerer aller mest i årets utgave er sangene og sangtekstene. For det er mange sanger i revyen. Vanligvis ville det for meg vært negativt. I Kleivarevyen 113 Sørbygda, er det en styrke. Dette fordi tekstene er så glitrende gode, fremføringen så tydelig av skuespillerne og musikerne så stødige at de rett og slett øker kvaliteten på revyen fra god til meget god.

Unge skuespillere

Oppsiktsvekkende er det også hvor mange unge, talentfulle skuespillere som er med i år. Ragnhild Hjelle har vært en gjenganger, Tord S. Kjeldsen og Steinar Henriksen likeså. I tillegg er også flere andre unge med, og de prøver sågar å kuppe hele greia i åpningsnummeret. Hvordan det går, må du selv se på scena på en av de to forestillingene på lørdag.

Rød tråd

Et av de mest finurlige numrene i revyen går over flere nummer, faktisk som en liten rød tråd. Det er full krise på bygdehuset. Fritt for kake, fritt for fyll, rømmegrøten har svidd seg. Enkel i formen, men særs effektiv i sin enkelthet.

Og nettopp enkel, kanskje strippa er et ord som kommer til meg når jeg ser Kleivarevyen. Scenografien er tatt ned til beinet, kostymene likeså. Tempoet er heseblesende mellom numrene. Men totalt så funker det. Vi blir med på reisen. Vi blir overbevist.

Kanskje aller mest imponerer Tord Kjeldsen, spesielt i «Far» hvor han spiller det jeg oppfattet som en innavlet bygdesønn med et ikke alt for imponerende intellekt. Nummeret er fremført i sang, men på grunn av god diksjon og glimrende tekst, blir dette nummeret for meg revyens beste, til tross for en kanskje noe antiklimatisk avslutning.

Ragnhild Hjelle imponerer som vanlig både med sang og skuespill, og Terje Hjelle imponerer som en del av skriveteamet, men også som en engasjert og dyktig skuespiller på scena.

Verden til Kleiva

Vi får også verden inn til Kleiva. Spesielt morsom var det at revyen på en eller annen måte har maktet å få de gule vestene fra Paris til Kleiva. Bare å komme på ideen til det nummeret er imponerende. Gjennomføringen er også intelligent.

Det fins også nummer som jeg sitter igjen som et spørsmålstegn på. Enten så blir forsøket på en punsj  for opplagt, eller så klarer de ikke snøre inn sketsjen så jeg skjønner hva de vil med den. Slike ting kunne blitt løst med mer tid på å perfeksjonere tekst under øving over tid. For noen ganger er tid også en positiv greie for å utvikle en revy.

Fint er det også at revyen har et par nummer med alvorlig bakteppe. Det er modig å ta det ned på den måten, og selv om det kanskje ikke funker så bra, så skal de ha for forsøket med å ta opp litt vanskelige tema også. Nummeret som i så måte fungerte best, var ensom som tok for seg forskjellige måter å være ensom på. Den traff i alle fall undertegnede rett i hjertet.

Alt i alt er årets utgave av Kleivarevyen en veldig god revy. Jeg lar meg imponere av både tekstforfattere, skuespillere og ikke minst bandet. Absolutt en time jeg ikke ville vært foruten innenfor veggene på Kleiva bygdehus.