Spor, ”Close Your Eyes”, en blitt en latinlåt – en mambo som får opp stemningen. Spor fire, ”Old Devil Moon” er gitt en moderne groove. Mange vil nok nikke gjenkjennende og assosiere vokalprestasjonene med danske ”Cecilie Nordby”. Hun er en ener blant europeiske jazzmusikere og Stoveland er ikke langt etter. På samme spor serverer Rasmus Solem et fabelaktig gitarkor. Jeg har hørt svenske Ulf Wakenius gjøre noe lignende, men få andre har kastet seg såpass utpå.
Det blomstrer i norsk jazzliv. Nye musikere overrasker om og om igjen. Liv Stoveland og bandet er et eksempel på det. Meget solide musikere, egne arrangementer på standardlåter, og en vokalist som gjør jobben meget bra. Albumet har potensial til å bli en bestselger. At vokalist Stoveland er klassisk utdannet preger albumet. Hun synger glimrende, men har litt å gå på. Det er et helt greit utgangspunkt når du har gullmedalje innen rekkevidde.