Quiet Inlet består av opptak fra klubben Blå i Oslo og Molde Jazzfestval. Food åpner opp med fint trommespill, sax og forsiktig elektronikk. Og åpninga er typisk for Food, Strønen jobber fint med trommene, elektronikken lager en ok bakgrunn eller tekstur for Iain Bellamy til å spille sax over. Men det saxspillet blir fort kjedelig å høre på. Bellamy lykkes ikke helt som stemningsskaper og ansvarlig for det melodiske. Fremdriften blir kun å finne i Strønens perkusjon, mens saxen står for stillstand. Hans ofte lange saxtoner med sterkt pålegg av ekko og romklang fører ingen steder, selv om de er aldri så inderlige, utviklingen skjer i trommene og det er her dynamikken befinner seg.
Food har eksistert i en ti års tid etter debut på en Moldekonsert, først som kvartett med Arve Henriksen og Mats Eilertsen, men har siden 2006 fungert som duo med gjester for spesielle konserter og prosjekt. Quiet Inlet er deres sjette skive og den første for ECM.
Den østerrikske gitaristen Fennesz spiller på låtene Tobiko, Mictyris og Fathom mens Molvær opptrer på Chimaera, Becalmed og Dweller. Fennesz hører en lite til som gitarist, kun noen toner på siste låten Fathom. Det er vanskelig å skille han ut fra de andre når han lager lyder. Nils Petter Molvær spiller fint, men også han blir litt virrende og søkende i spillet. Hører en Molær tenker enn nyere norsk jazzhistorie med Masqualero, Oslo 13, Sissel Endresen og Marilyn Mazur. Også hanns egne plater Khmer, Solid Ether og Hamada.
Iain Bellamy er kjent fra Loose Tube og Bill Bruford´s Earthworks. Fra nyere tid bandene til Django Bates´ Human Chain og Gil Evans, Mike Gibbs og Charlie Watts. Gitaristen Christian Fennesz er ny for meg. Han har drevet med tekno i Wien på 80-tallet og har jobber eller plater med blant andre Mike Patton, David Sylvain og Ryuichi Sakamoto på CV-en.