Da snakker vi ikke om å lage poplåtene om til noe slags kjempeswingende gladjazzsirkus, men om følsomme vare pianister oppvokst med Beatles og den slags, som nettopp Steve Doborgosz, pianister som tør spille sakte og enkelt.
Men når en så setter på første låten ”Shine On Through” og den ikke rører på seg, når låten ikke går fremover, når det ikke er tilført noe og det en hører ligner en lang intro eller mellomspill på Hey Jude eller Bridge Over Troubled Water da er det ikke mye å skrive om.
Doborgosz spiller godt, det er ikke det, men spillet går på tomgang og jeg blir gradvis mer og mer overbevist om at dette burde han latt ligge. En hel plate med Eltons låter kun for solopiano blir for mye. Resultatet har blitt stillestående fin heismusikk. Forruten litt spenst og tegn til engasjement i ”MyFather’s Gun” mangler de elementer som skal til for å gjøre musikken interessant, eller Doborgosz klarer ikke å tilføre dette. Elton Johns låter har ikke nok kvaliteter til Doborogosz sin enkle og nakne behandling. Låtene har blitt kjedelige uten sang til, og en savner Elton.
Steve Dobrogosz innehar vår høyeste utmerkelse innen jazzen på grunn av hans innspilling Fairytales med Radka Toneff i 1979. Ti år seinere spilte han inn to skiver med svenske Berit Andersson; The Final Touch og Jade, fine de også, men intet slår Fairytales. Denne ”Your Songs” vil ikke bli husket for annet enn at det var en dårlig ide.