Her er det Coltranes lyriske og melodiske sider og ikke hans store energi som dyrkes frem, i dette arbeidet har de lyktes godt. Med seg har Steve Kuhn vår tids ukronede saxkonge fra junaiten Joe Lovano. Saxtonene er som rein fløte. Han bruker mye luft i saxen og får dermed en litt diffus vakker tone, og en skjønner at her ligger nights and days for ikke å si år bak tonene og tonevalgene. Lovano må ha jobbet seriøst hårdt for det uttrykket. Siden Coltrane også var saxofonist er det verd å merke seg at Joe Lovano ikke tar opp noen kamp med avdøde Coltrane, Lovano spiller uten den store og intense energien som Coltrane brukte. Steve Kuhn på sin side har sin egen litt taggete og viltre spillestil med løp som ofte skjærer ut i mangetydige nydelige dissonanser, noe en hører spesielt i Song Of Praise. Allikevel er pianospillet preget av en egen ro.
Welcome, noe av det mest melodiøse og vakreste Coltrane har laget passer fint til å åpne skiven. Og siste låten på skiva, Trance har vi hørt før, den var på Steve Kuhns første skive på ECM som ble spilt inn i 1974, en vals som nærmest er genialt iørefallende. Steve Kuhn spilte med Coltrane på begynnelsen av 60-tallet etter at Coltrane slet seg løs fra Miles Davis Quintet. Men låtene på Mostly Coltrane er fra Coltranes seinere komposisjoner. Steve Kuhn har også spilt med Stan Getz og har laget noen store plater med Sheila Jordan. Vi kan heller ikke la være å nevne We Could Be Flying, med Karin Krog. Det er 50 år siden Coltrane gav oss Giant Steps, noe vi kan feire med dette fine tilbakeblikket på noe av det mest lyriske Cotrane lagde. Kompet består av Kuhns faste trio.
Låter:
Welcome, Song Of Praise, Crescent, I Want To Talk About You, The Night Has A Thousand Eyes, Living Space, Central Park West, Like Sonny, With Gratitude, Configuration, Jimmy´s Mode, Spiritual, Trance.
Musikere:
Steve Kuhn-piano, Joe Lovano-tenor sax, tarogato, David Finck-kontrabass og Joey Baron-trommer. Innspilt desember 2008