Stor musikk

Det første vi merker oss er gitarspillet til Abercrombie. Abercrombie støtter melodien og spiller akkorder og andre småting bakom Surman, han er nesten allestedsnærværende ved sitt unike spill hvor han bruker tommelen der andre normale jazzgitarister spiller med plekter. John Surmans saxspill er som ellers fint og han har sin egen måte å lage låter på. John Surman en engelsk jazzmusiker, bosatt i Oslo har vi hørt ofte både som komponist, arrangør og utøver. Det er ikke lenge siden han var i Tromsø for å få oppført et korverk i samarbeid med Henning Sommerro. Det kan være at jeg trekker det litt langt når jeg mener en kan spore en viss optimisme i hans saxspill. En blir glad av å høre på John Surman. Følelsen av å høre stor musikk høynes ytterligere av Jack DeJohnette, en fyrrig liten satan på trommer. Og om du lurer på om gutta kan jobbe i lag eller på hva de presterer så lytt til åpninglåten, Kickback eller den luftige og fine utgaven av Billy Strayhorns Chelsea Bridge.

Låter:

Slanted Sky, Hilltop Dancer, No Finesse, Kickback, Chelsea Bridge, Haywain, Counter Message, Brewster´s Rooster, Going For A Burton Slanted Sky by John Warren og Chelsea Bridge av Billy Strayhorn.

Personell:

Surman - Baritone og sopran sax, Abercrombie - gitar, Gress-kontrabass og DeJohnette - trommer