Første gang han spilte egenkomponert materiale var under Sortland jazzfestival i 2015. Dermed var det mer enn riktig at det var under festivalen lanseringen av soloplata «Fritt fall» skjer.
Blåboksen i Kulturfabrikken var mer enn fullsatt og mange publikummere måtte oppleve konserten stående, noe den absolutt var verdt. Fra første stund var det klart at dette kom til å bli lunt, lytteverdig, fengende, funky og ikke minst gjenkjennbar hverdagsmagi - det handler om livet og alle dets taktskifter.
30 års jubileum for kvartetten: – Det gjelder å ha litt «stayer-evne»
Under Sortland jazzfestival er noe av det som er kjekt at det også er konserter med lokalt preg. Konserten med Steinar Kjeldsen kvartett var den første under festivalen som var helt fullsatt.
Og konserten med Mari Boine var tilnærmet utsolgt den også.
Briljante Boine erobret Møysalen
Med seg på scenen har den klassiske pianisten et solid knippe dyktige musikere, noen lokale og andre fra Bodø og Oslo. Ensemble Blå og Håkon Kristiansen, som alle har spilt sammen med Myrbostad i mange år, er et sterkt lag.
Søndag går turen videre til Bodø for å ha konsert i Store Studio, der plata med solomateriale også er spilt inn.
Det var da han ble småbarnsforelder og livet gjorde et solid takthopp Sindre begynte å tenke. Funderingene rundt hverdagen, livet og nattevåk er ikke bare blitt til nydelige låter, det er gjenkjennbart til tusen for det humres i salen.
Tekstene er selvskrevet i tillegg til at noen er blitt til i samspill med Tone Steinsland. «Spør om det i mårra, dagen den er over» er et nydelig eksempel, som ble til ei vakker vise. «Halv maskin» er et dikt av Steinsland, som er tilpasset.
– Det kan være sånn at jeg sender henne noen ord: «tenker på veien hjem, lurer på ka som kjæm», og så lager hun en hel sang av det. Jeg synes det er flott å ha et slikt samarbeid, sier han.
Kunstnertilværelsen og små barn
Når tilværelsen omveltes i den grad at huset er blitt en fabrikk for vasking og matlaging, da kan noen og enhver gjøre seg noen betraktninger.
– Det passa utrolig dårlig med min kunstnertilværelse. Og de tingene man før overså hos partneren begynte å bli litt irriterende. Da gjelder det å finne en felles standard. Altså, skal oppvaskkummen være helt blank, eller kan det være noe i den? Kan det være klær i skittentøyskurven?
Det er ikke alltid man er helt enige om sånne detaljer. Gjenkjennelsesfaktoren er for å si det mildt, stor.
– Jeg har funnet ut at hvis vi legger oss litt nærmere, for å ikke si helt oppunder kona mi sin standard, så har det en tendens til å bli bedre stemning. Det samme i forholdet for å holde gløden oppe, så må man jobbe og jobbe. Jo mer vi jobber dess bedre får vi det. Jeg vil nesten si det så sterkt, at jo mer vi jobber med meg, dess bedre får vi det, sa Myrbostad, og høstet gapskratt fra salen.
Han minner om andre mestere. I sin underfundige tekstvisdom er Myrbostad ikke ulik folkeskattene Halvdan Sivertsen, Ole Paus og Odd Børretzen. Musikalsk fenger det imidlertid mye hardere, det er en finstemt flørt med jazz, pop-elementer og funk.
Dessuten fester tekstene seg såpass innmari, at de går på repeat i hodet etter en gangs lytting. At flere av disse, blant anna låta «Fritt Fall" er fremtidige radiohits, skal levnes liten tvil.
Trampeklapp
Myrbostad er både en erfaren og drivende dyktig musiker. At kontakten med publikum er briljant, nesten stand-up på sitt beste, er bare med på å høyne konsertopplevelsen.
«Halv maskin» er en halvmørk perle, og låta «Opp, opp, opp» er medrivende.
Selv om etternavnet ikke er det mest salgbare ifølge han selv, er det lett å spå at flere over det ganske land kommer til å lære det.
Den klassiske pianisten har satset sin nye flotte båt på det som ble til innspilling av plate. Den som intet våger, intet vinner. Myrbostad sitt frie fall ender i ei kattemyk landing, og den langvarige ovasjonen over vågestykket er høyst velfortjent. Det er ikke første gang Myrbostad får trampeklapp.
Det blir garantert ikke siste.