Dana International «Diva»
Vant publikum og media på forhånd. Da er veien til seier i konkurransen kort. Kjønnsopererte Dana International visste hvilke strenger hun skulle klimpre på for å få med seg både media og publikum. Selve låten er noe en selv på den tid hadde hørt før og ramser opp divaer fra tidenes morgen. I dag er dette en låt som kan gi dobbeltsidig øresus. Sterkt overvurdert.
Toto Cotugno «Insieme 1992»
Han synger om hvordan hele Europa skal være samlet I 1992. Politisk så det holder, i en finale som var sterkt preget av Berlinmurens fall og tanken om et forent og samlet Europa. Var en overraskende vinner og er, om ikke glemt, så i alle fall ikke blant de låtene som hyler høyest mot deg fra 90-tallet.
Netta «Toy»
Er i dag blant de mest «forhatte» låtene fra ESC siden årtusenskiftet om en tar med rangeringene på YouTube. Teksten er lett forglemmelig, melodien likeså, men opptredenen og kyllingkaklingen til Netta under låten er lett å huske. Opptreden for minnebøkene, sang til å bli deprimert av.
Måns Zelmerlöw «Hero»
Denne kom ikke lenge etter David Guettas slager «Lovers on the Sun» og det er lett å se og høre hvor melodiskaperne har hentet inspirasjonen. Melodien er nærmest en blåkopi av Guetta-slageren og folkene bak «Hero» måtte med rette tåle plagiatbeskyldninger. For et musikalsk foregangsland som Sverige regner mange det som nærmest en skandale, men mange liker låten den dag i dag. Undertegnede mener det er nær en skamplett i svensk ESC-historie.
Jamala «1944»
Sangen tar for seg deportasjonen av tartarer fra Krim på 1940-tallet og kom ikke lenge etter at Russland hadde annektert Krimhalvøya. Sangen er sterkt politisk, men forglemmelig.
Riva «Rock Me»
Jugoslavias eneste seier. Frisk låt, men på langt nær noe mesterverk. Bandet viste stor entusiasme på scenen og vant kanskje frem på at det var et år preget av mange lavtempolåter. Rivas vinnermelodi har sikkert sine fans i dag, men er for mange en parantes i ESC-historien.
Dave Benton & Tadel Padar «Everybody»
Kom som en overraskelse da denne vant og det er lett å forstå. Nå var ikke nivået i 2001 det aller beste, det skal sies, men det var sterkere bidrag enn denne. De leverte bra på scenen, men sangen er vanskelig å sette i bås og lett forglemmelig.
Marie N. «I Wanna»
Ai, ai, ai, ai … Det er alt som huskes av denne teksten i dag, og det er da noe, men noe mer forglemmelig enn den latviske seieren i 2002 skal en lete lenge etter. Bekledningen ble revet av under fremføringen og blottla en enda mindre kjole … Kanskje var det det som publikum falt for? Det var i alle fall det nærmeste en kan komme et høydepunkt med denne låten sett i ettertid …
Dime Bilan «Believe»
Denne ble faktisk stemt frem for en tid siden som den verste vinnerlåten av ESC-fans … Hvor rett mine medfans har, skal jeg ikke legge meg oppi. Men det er noe platt over hele låten. Opptrden der Evgenij Plusjenko, OL-vinner i kunstløp, skøytet på et stykke is på scenen som en del av fremføringen. Bilan sang ikke spesielt godt under opptredenen. Mulig publikum tenkte tilbake til 2006 da Bilan ble nummer to med den litt mer iørefallende «Never Let You Go»?
André Claveau «Dors, Mon Amour»
En av de franske balladene som dominerte de første tiårene av de internasjonale finalene. Mens andre melodier fra denne perioden har holdt seg, har denne falt av lasset. Platt, enkel … Mye kan sies, men vi lar det bli med det. En kan forresten legge til at den skiller seg lite ut i forhold til andre bidrag på den tiden. Og litt innlevelse underveis var det jo …