Ut mot oppdrettsplaner i Bø:

- Dette virker lite gjennomtenkt

Egil Kristoffersen & Sønner har søkt om å få etablere oppdrettsanlegg ved Gaukværøya i Bø. 6. mai er høringsfristen på konsesjonssøknaden. I sitt brev til kommunen bønnfaller Sonja Andersen politikerne om å bevare Bø som den naturperlen den er, og mener ei eventuell åpning for oppdrett i «hjertet» av Bø er lite gjennomtenkt.

Fra Skjørisen, Bø i Vesterålen. Gaukværøya i bakgrunnen.  Foto: Bjørnar Hansen

Meninger

I snart 48 år har jeg og min familie reist til Bø på ferie minst én gang i året, og det som trekker oss nordover er selvfølgelig slekt og venner, men i tillegg er det alt som Bø har å by på av vakker, storslått natur. I Bø er det fantastiske muligheter for de som liker friluftsliv, til stor glede for både turister og lokalbefolkning.

LES OGSÅ: Vil ha laksemerder ved Gaukværøya

Dispensasjon fra arealplan- hvordan gikk det til?

Det er derfor med stor bekymring jeg leser at Bø kommunestyre etter et hastevedtak har valgt å imøtekomme Egil Kristoffersen & Sønner (EKS) sin søknad om å frigi et område på innsiden av Gaukværøy for å drive oppdrett. Dette er et område som slett ikke var avsatt for akvakultur i Bø kommunes arealplan, så det var altså en dispensasjonssøknad det var snakk om.

Søknaden fra EKS var godt skrevet og vel begrunnet ut i fra bedriftens syn og interesser. EKS har hatt gjentatte problemer med sykdom (ILA – infeksiøs lakseanemi), og de ønsker seg en ny lokalitet med gode strømforhold og i betryggende avstand fra andre anlegg og dermed lavere risiko for smitte mellom anleggene.

LES OGSÅ: Formannskapet går inn for anlegg ved Gaukværøy

LES OGSÅ: Vil opprettholde vedtak

Dette er til å forstå, og det er sikkert viktig for deres firma og trygging av arbeidsplassene. Imidlertid er det IKKE til å forstå at administrasjonen i Bø kommune valgte å ta stilling til søknaden uten å fremlegge noen andre saksdokumenter enn oppdretters søknad for politikerne i Bø.

Hva skjedde med det lovpålagte kravet om at vedtak om dispensasjon skal være begrunnet i henhold til Forvaltningsloven, Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldsloven? Hvor er kommunens vurderinger hvor næringsinteressene er satt opp mot og vurdert i forhold til alle andre interesser i det aktuelle området? Hvor er deres analyser av miljøkonsekvenser? Hvorfor har de valgt å se bort fra sin egen arealplan hvor det står at «Flaget mellom Gaukværøya og holmene utenfor Steinesjøen er imidlertid ansett å være et viktig område for en rekke ulike fiskerier».

Det virker veldig merkelig at en så stor sak har blitt behandlet på en så enkel måte, og det er uoversiktlig for folk i kommunen når man ikke får innsyn i de vurderinger deres representanter foretar.

LES OGSÅ: Naturvernforbundet klager inn Bø kommune

Oppdrettsanlegg med åpne merder på Flaget – er det lurt?

Det faktum at Bø kommunestyre velger å gi dispensasjon fra arealplanen betyr at de er positive til etableringen av et helt tradisjonelt anlegg med åpne merder på et areal tilsvarende ikke mindre enn en halv kvadratkilometer. At et slikt anlegg kan havne midt på Flaget liker jeg særdeles dårlig! For turist – og fritidsfiskere, så er det aktuelle området av stor betydning rett og slett fordi vi ikke har store nok båter til å tåle de røffe forholdene som ofte hersker på fiskeplassene på yttersida. Og selv om det er tillatt å fiske noen hundre meter unna anlegget, så må jeg bare si at dette er meget lite fristende. Hvem er det som med hånda på hjertet har lyst til å spise fisk som har beitet på spillfôr og ekskrementer?

Utslippene fra et anlegg i denne størrelsen er anslått å tilsvare kloakk fra en norsk småby. For ikke å snakke om at vi «vanlige» folk ikke har noen forutsetninger for å vurdere effektene av de kjemikaliene og medikamentene som brukes, og vi vil ha begrenset informasjon om når fisken i merdene behandles/medisineres. Hadde jeg vært blant de yrkesfiskerne som bruker de aktuelle områdene, så ville jeg nok ha vært rimelig frustrert med tanken på plasseringen av et oppdrettsanlegg nettopp her. Dette er ett av etter hvert altfor mange eksempler på hvordan tradisjonelle fiskerier blir skjøvet til side fordi politikerne ikke klarer, evt. ikke engang ønsker, å stå imot kravene til den sterke oppdrettsnæringa.

Hva skjer med villfisken i området?

Jeg vil også få uttrykke min bekymring for Straumevassdraget. I dette vassdraget er det både laks og sjøørret. I det anlegget som det søkes konsesjon for skal produksjonen ligge på ca. 3000 tonn i året. Hvis man regner en snittvekt på 3 kg pr. laks, så tilsvarer altså dette 1 million laks. Disse kan ha opptil 0.5 hunnlus pr. fisk uten at det må iverksettes tiltak. Det høres jo lite ut, men med så mange fisk så kan anlegget fort ha en halv million hunnlus. Om sommeren kan hver hunnlus lage flere hundre egg, og med f.eks. 800 egg i uka pr. lus, så kan det frigis 400 millioner luseegg – hver uke!

Til alt overmål er strømforholdene i området slik at avfall, medikamenter og luseegg går i nordlig retning, hvilket betyr at det havner i beite- og oppvekstområdet for fisken i Straumevassdraget. Hvilke konsekvenser dette får for lakse- og sjøørretbestanden der, er ikke godt å si, men det må i det minste være lov å si at jeg er meget bekymret! Hvis man i tillegg skulle få uhell med rømning, ja, da er virkelig villfisken i dette vassdraget i fare.

Smitte mellom oppdrettsfisk og villfisk i åpne anlegg

Et moment som bør få mer oppmerksomhet, er potensialet for smitte mellom oppdretts- og villfisk. Det synes åpenbart at rømt oppdrettsfisk som havner i vassdrag med laks- og sjøørret kan representere en fare for villfisken; «rømlingene» kan forårsake spredning av uønsket genetisk materiale så vel som sykdom. Men oppdretter (og kommunepolitikere som skal ta stilling til dette) bør også være oppmerksom på at teorien om at villfisk fungerer som smittekilde for bla. viruset som gir ILA hos oppdrettsfisk får stadig mer støtte. Studier har vist at villfisk kan inneholde store mengder av en «snill» variant av ILA-viruset uten at de blir syke.

Dette er et ustabilt virus som kan mutere og bli til den sykdomsfremkallende varianten. Hos villfiskbestanden er dette ikke så ødeleggende ettersom disse individene ikke lever så tett på hverandre slik at en fisk hvor det «slemme» viruset har dukket opp kan bli syk og dø uten å ramme mange andre individer. Det som er høyst uheldig akkurat i denne saken er at den aktuelle lokaliteten hvor man har tenkt å plassere åpne merder fulle av oppdrettsfisk ligger midt i vandringsrutene for laks og sjøørret. Det har vært fisket etter laks i dette området i generasjoner, og da kan man jo bare forestille seg hva som skjer dersom en syk villaks skulle komme for nær en av merdene. For å si det sånn: jeg vil IKKE bli veldig overrasket om problemet med ILA skulle dukke opp i en eventuell ny oppdrettslokalitet ved Gaukværøy. Og hva er strategien da? Frigi et nytt område?

Ny teknologi vil løse mye

Sett i lys av miljø- og smitteproblematikken, er det vanskelig å forstå hvorfor politikerne ikke engang velger å stille krav til bruk av det siste av teknologi. Lukkede anlegg, enten til sjøs eller på land, er rett rundt hjørnet, og hvorfor kommunepolitikerne da velger å gi en betingelsesløs dispensasjon i stedet for å tenke nytt og innovativt og ikke minst bærekraftig (et tradisjonelt anlegg på Flaget er IKKE et eksempel på bærekraftig tenkning!) er meg en gåte. Det kan ikke være sånn at når oppdrettsnæringa får problemer med sykdom i sine anlegg, så er det bare å gå til lokalpolitikerne og be om nye områder, og så får de det uten at det engang blir utredet hvilke konsekvenser dette får for miljø og andre brukere av området. Tradisjonell oppdrett er befengt med så mange meget godt dokumenterte miljøproblemer at å være positiv til etablering av et slikt anlegg i et av de mest brukte friluftsliv- og rekreasjonsområder som også er veldig viktig for yrkesfiskere i området, er etter min mening meget uheldig, for å bruke et diplomatisk uttrykk.

Til politikerne: tenk nytt og bruk føre-var-prinsippet!

Kjære politikere i Bø: hva med å beholde Bø som den naturperlen den er? Arbeidsplasser innen oppdrettsnæringa er selvfølgelig viktige, men de er ikke de eneste arbeidsplasser som bør tas hensyn til. Dere har fortsatt mye å gå på hva angår å satse på turisme, og noe av det viktigste turistene går etter er storslått, vakker og REN natur! Teknologiutviklingen innen oppdrettsnæringa går raskt nå, nettopp fordi det er så mye problemer med sykdom og rømning, at dere bør i det minste kunne vente med å frigi nye områder til lukkede merder er på plass eller til det blir lønnsomt med landbaserte oppdrettsanlegg.

Oppdrettsnæringa er utvilsomt viktig for landet og for befolkninga langs kysten, men å tilrettelegge for en konfliktfylt aktivitet i et område som for mange representerer selve «hjertet» av kommunen virker lite gjennomtenkt. Jeg håper virkelig dere vil behandle denne saken med den tyngden den fortjener. Og til alle dere som har engasjert dere i dette og ønsker at deres stemme skal bli hørt: fristen for å uttale seg om konsesjonssøknaden er 6. mai – dere finner nødvendig informasjon på Bø kommunes nettside.

Sonja Andersen