Norges Kystfiskarlag og Norges kystfiskarlag avdeling Bø reagerer på saksfremlegget fra Bø kommune til formannskapet angående oppdrett ved Gaukværøya.

Her skrives blant annet at lokaliteten vil trygge arbeidsplassene ved bedriften, da er spørsmålet til Bø kommune.

– Er ikke arbeidsplassene i kystflåten og arbeidsplassene i fiskemottakene i området verdt å ta vare på?

Når formannskapet snakker om trygge arbeidsplasser er det verdt å spørre seg hvor trygge disse egentlig er når man ser til situasjonen i for eksempel Lofoten. Her forsvant de «sikre» arbeidsplassene fra oppdrettsanlegg raskt når alt måtte legges i brakk.

Norges Kystfiskarlag mener det er verdt å merke seg uttalelsene i 2015 fra Katrine Flostrand, avdelingssjef i Mattilsynet, i forbindelse med brakklegging av oppdrettsanlegg i Lofoten. På spørsmål om Lofoten er i en særstilling svarte avdelingssjefen videre:

«Ja! Lofoten og Vesterålen har helt klart flere utbrudd enn resten av landet og situasjonen er meget alvorlig».

Det er beklagelig at Bø kommune tar så lett på konsekvensene av å legge oppdrettslokaliteten i et gyte- og oppvekstområde. Det virker være et klart bevis på at argumentene fra fiskeriorganisasjonene ikke betyr noe for Bø kommune.

Norges Kystfiskarlag vil opplyse Bø kommune om at gyte- og oppvekstområdene ikke har betydning kun for Bø kommune, men også for nasjonen Norge. Dette da områdene utenfor Lofoten og Vesterålen er gyte- og oppvekstområde for 70 prosent av alle fiskbare bestander for nasjonen Norge.

Bø kommune viser til hva de mener er ufullstendig dokumentasjon av mengden fisk og antall fartøy som bruker området. Hvis de mener at bruken ikke fremkommer av AIS fra båter som bruker området, vil Norges Kystfiskarlag minne Bø kommune om at det ikke er krav om AIS på størsteparten av flåten som bruker området.

Hva slags signaler sender Bø kommune ut med slike uttalelser, hvor man marginaliserer viktigheten av en mindre og differensiert kystflåte?

Det er her snakk om verdivalg når en stiller spørsmål ved bruken av området. De som bruker området må sitte igjen med en følelse av at det de skaper i Bø med arbeidsplasser betyr noe.

Det sitter i dag personer som kan tenke seg å starte opp med fiske og som lurer på om det har noe for seg. Hvis ikke disse blir fremhevet som viktige bidragsytere for kommunen, gjenspeilet i prioriteringer i bruk av kysten, burde da Bø kommune slå seg på brystet med å si de er en fiskerikommune?

Videre må man lytte til, og ta inn over seg, hva fiskerorganisajsonene bidrar med i slike viktige saker for å kunne kalle seg en fiskerikommune.

Bø kommune viser til at det ikke er dokumentert at oppdrettsanlegg kan skremme vekk gytende torsk og annen fisk. Det stemmer nok ettersom det ikke forsket nok på dette, men erfaringer fra fiskere langs kysten kan fortelle at det er skremmeeffekt av slike anlegg.

Videre har fiskere erfart at fisk fisket nært oppdrettsanlegg ikke er menneskemat og vanskelig å få solgt siden den er full av pellets fòr. Dette være seg både når det gjelder lukt og smak.

Når Bø kommune vurderer det slik at det aktuelle området kan benyttes til oppdrett, og at det ikke vil ha utilbørlig innvirkning på andre næringer, viser det tydelig at Bø kommune tar part i saken. Dette har mye å si for hvilket syn som vinner frem på nytt, det vil si oppdrettsnæringen.

Det skrives at området A9 ved Litløya tas vekk siden det er for værhardt, mens området hvor det søkes om oppdrett på er lunere. Har Bø kommune selv efart om det er lunere der? Lokale fiskere mener oppfatningen på om det er lunere kan diskuteres. De mener det er værhardt der også, spesielt når det kommer fallvind og det virvles sjø opp i luften som fører til at det blir bølger der også.

At A9 tas vekk grunnet at det ligger nærmere fiskefeltet, har liten betydning siden det er kort avstand til der søker ønsker oppdrettsanlegget sett i sammenheng med at fisk tiltrekkes av lukt og tilgjengelighet av fiskefor. Når det gjelder A9 mener fiskerne at dette området i sin tid ble søkt om som lagringsplass for torsk til levendefangst.

Norges Kystfiskarlag ser i saksfremlegget at Bø kommune ikke har nevnt forurensningsproblematikken, her under straumforholdene som fiskeriorganisasjonene har tatt opp da strømmen går både nord og sør

På grunn av strømretningen vil forurensingen gå mot land og i fjæra øst for det tenkte oppdrettsanlegget. På grunn av at strømmen går sør vil forurensingen havne i gyte- og oppvekstområdet. Det er heller ikke nevnt at oppdrettsanlegget havner midt i blanksektoren til Flatholmslykta.

Norges Kystfiskarlag har merket seg at ordfører Sture Pedersen uttalte i media etter formannskapsmøtet at man ikke vet det nøyaktige resultat av vedtaket før først om noen år. Han sier videre at de skal ta innspill på alvor.

Når det gjelder uttalelsen om å ta innspill på alvor, mener vi ikke dette er gjort når man ser på motargumentene fra fiskerorganisasjonene som er fremmet i denne saken, men som er lagt til siden og ikke tatt på alvor.

Norges Kystfiskarlag vil avslutte med å fremhevet at føre-var prinsippet er et viktig grunnprinsipp i norsk fiskeriforvaltning.

Norges Kystfiskarlag vil oppfordre ordfører Sture Pedersen å sette seg inn i hva førevar forvaltning går ut på, og styre fiskerikommunen Bø i en god kurs basert på dette.

Lokallagsleder Stig Pedersen, Bø Kystfiskarlag

Fungerende daglig leder Bjørnar S. Kolflaath i Norges Kystfiskarlag