Regjeringen foreslår i Langtidsplanen for forsvaret (LTP) at Nord-Norges eneste militært operative flyplass skal lokaliseres på Evenes, og begrunner det bl.a. med at det vil forsterke vår forsvarsevne. Jeg vil hevde det motsatte med følgende argumentasjon.

I Forsvarsdepartementet (FD) sin rapport «Lokaliseringsalternativer for Forsvarets nye kampfly F-35 (Konseptuell løsning-versjon 1.01)» datert 25.11.11 skrives følgende om Evenes:

«Evenes tas med videre som en mulig QRA-base til tross for vanskelige topografiske forhold kombinert med manglende presisjonsinnflygingssystemer, men disse manglene anses ikke til å være diskvalifiserende for kampflyvirksomhet i det begrensede omfang som QRA aktiviteten tross alt representerer. Dette kan imidlertid bety at blant annet QRA tilgjengelighet (24/7/365) vil påvirkes…»

Evenes ble valgt som QRA til tross for at FD var klar over at F-35 tidvis ikke vil være i stand til å lande på og/eller ta av fra Evenes. I ekstremmåneden mars 2015 ble 9,3% av alle ankomster og 8,4% av alle avganger på Evenes innstilt. Som kampflybase ville tallene vært langt høyere, siden kampflyene er mye mer følsomme for vind og turbulens enn passasjerflyene som i dag trafikkerer flyplassen.

Take-off Ørlandet

For de tilfeller F-35 ikke er i stand til å ta av fra Evenes står flyene på hovedbasen Ørlandet klar for å trå til. Problemet er imidlertid flyenes rekkevidde.

Kartet til høyre over viser F-35s rekkevidde ut fra Ørlandet Flystasjon. Den oransje sirkel viser avstanden som F-35 kan fly vekk fra basen, for så å ta en 180 graders sving og returnere direkte tilbake til basen. Den grønne sirkelen viser avstanden som F-35 kan fly fra basen, oppholde seg i 30 minutter, for så å returnere direkte tilbake til basen.

Som kartet viser vil flyene fra Ørlandet knapt være i stand til å nå nord-øst kysten av Finnmark for å foreta avskjæringer mm. Vi er m.a.o. avhengig av den fremskutte basen på Evenes for å operere i områdene hvor vi kan forvente at flyenes tilstedeværelse er viktigst.

Alternativ landingsbase

En ting er når våre nyervervede kampfly i gitte situasjoner ikke kan ta av. Verre er det når de ikke kan lande som planlagt.

Ser vi på kartet som beskriver F-35s rekkevidde ut fra den fremskutte basen på Evenes, vil F-35 være i stand til å utføre de avskjæringsoppdrag som måtte dukke opp. Men, dette forutsetter at værforholdene ligger til rette for at flyene med sikkerhet kan returnere til Evenes.

Når våre nyervervet F-35 til en stykkpris av kr 1,34 milliarder f.eks. er på avskjæringstokt nord-øst for Finnmark må piloten til enhver tid, med 100% sikkerhet, vite at han etter avsluttet oppdrag enten kan lande på basen sin eller at det finnes alternative, godkjente landingsbaser når landingsforholdene ikke er gode nok på Evenes.

En topp moderne F-35 med våpen og topp hemmelig teknologi/data/informasjon om bord krever utvidet vakthold og sikring – sannsynligvis langt ut over hva som i dag kreves for F-16. Man parkerer helt enkelt ikke en F-35 på en sivil flyplass som ikke har tilstrekkelige sikringssystemer og vakthold etter militære standarder. Dette fremkommer også av LTP’ens krav til oppgradering av sikringssystemer som er redegjort for i de ulike alternativene for Evenes og Andøya. Dessuten - sivile flyplasser er nattestengt. Det er ikke det norske forsvar.

I den foreslåtte LTP’en vil Ørlandet være eneste alternative base med tilstrekkelige sikringssystemer i de tilfeller hvor Evenes Flystasjon er indisponibel for landing. Ørlandet ligger langt fra Evenes og flyene må i disse situasjoner foreta drivstoffplanlegging for å være sikker på å rekke frem. For operasjoner langs kysten i de nordligste fylkene vil aksjonsradiusen reduseres med en avstand tilsvarende halve avstanden mellom Evenes og Ørlandet. Aksjonsradiusen reduseres dramatisk, og vil kunne medføre at avskjæringsoppdrag og andre viktige oppdrag må avlyses for at flyene skal være istand til å nå frem til Ørlandet. Dette vil være en klar svekkelse i forsvarsevnen F-35 er ment å oppfylle.

Dersom Norge skal handle kampfly for inntil kr 70 milliarder må vi faktisk ta oss råd til å opprettholde en infrastruktur som gir optimal uttelling for flyene.

Ved å opprettholde Andøya Flystasjon som MPA-base sikrer vi at F-35 stasjonert på Evenes har en alternativ militær flyplass i sitt nærområde, som gjør at flyene kan gjennomføre fullverdige tokt uten å måtte avbryte pga. drivstoffplanlegging i tilfelle flyene av ulike årsaker ikke kan landet på Evenes.

I en spent situasjon med usikre værprognoser for Evenes gir delt løsning i tillegg muligheten for å «flytte frem» våre egne og alliertes kampfly til Andøya, for å sikre nærvær og lenger operasjonstid for flyene. Basen på Andøya har i dag flere titalls Nato-sheltere stående klar nettopp for dette formålet.

All fornuft tilsier at en delt løsning, med QRA på Evenes og MPA på Andøya, øker og sikrer F-35s rekkevidde/operasjonstid og dermed styrker norsk forsvarsevne i nordområdene. Samtidig styrker det argumentet for at Evenes faktisk kan anvendes som QRA-base for F-35.

Tom Bjørvik, Andenes