– Et viktig vedtak for norsk landbruk

Det er ikke norske bønder som bestemmer hvor store rovdyrbestander vi skal ha i Norge. Det er det politikerne som gjør. Jeg er glad de denne gangen velger å ta sine egne vedtak på alvor, og åpne for lisensfelling av 37 ulver.

  Foto: Marius Birkeland

Meninger

Et samla norsk storting har vedtatt rovviltforliket, som sier at vi skal ha både beitedyr og rovdyr i norsk natur. Stortinget har også bestemt hvor store rovdyrbestandene skal være. Bestandene har i flere år vært høyere enn bestandsmålene, og beitenæringa har blitt utsatt for et langt større press enn det som er politisk vedtatt.

2000 sauer ble sendt på beite i Rendalen i sommer. 600 av disse sauene mista livet. Dette skjer altså i en del av landet der det er politisk bestemt at beitedyra skal ha forrang, men der rovdyr likevel dominerer og ødelegger.

Mange sauebønder andre steder i Norge lot være å sende dyra sine på utmarksbeite i sommer, nettopp av frykt for store rovdyrtap. Det er dårlig ressursutnyttelse, det er ikke bærekraftig og det gir heller ikke god dyrevelferd.

Sau som beiter i utmarka omdanner lyng, mose, gress og kløver til mat. Dette er ressurser vi ellers ikke ville fått brukt. I Hedmark benyttes i dag bare 30 prosent av ressursene i utmarka til beite.

Den viktigste årsaken til dette er at mange er tvunget til å slutte å sende sau på utmarksbeite etter store rovdyrtap gjennom mange år.

Det har vært sterke følelser i sving blant ulveforkjemperne etter at rovviltnemndene vedtok lisensfelling. Sterke følelser er også i sving når bønder ser seg nødt til å gi opp gårdsdrifta på hjemstedet sitt.

Når vi finner alvorlig skadde og ihjelrevne sauer på fjellet. Når vi blir beskyldt for å vanskjøtte dyra våre når ulven tar dem, til tross for at hele sommeren blir brukt til å føre tilsyn med sauen. Særlig vanskelig er det å gi opp levebrødet sitt fordi vedtatt politikk ikke blir fulgt opp.

Sauen har gått på utmarksbeite i hundrevis av år, pleid kulturlandskapet og bidratt til et biologisk mangfold av innsekter, fugler og andre dyr. Når det ikke lenger er rom for sauen i utmarka, er det heller ikke rom for den i norsk landbruk.

Ord som nedslakting og massedrap har blitt brukt for å beskrive rovviltnemndenes vedtak om ei samla lisensfellingskvote på 37 ulver. Det er ingen av delene. Dette er rovviltforvaltning. Nedslakting er det derimot når ulven får herje fritt i saueflokken.

Den norske ulvebestanden er et resultat av ei politisk satsning på å bygge opp en bærekraftig norsk bestand. I år er det registrert 30 prosent flere ulveynglinger enn det som er vedtatt. Det norske myndigheter nå gjør er å forvalte bestanden de har bygd opp.

Det er ansvarlig, og det er på tide. Norske myndigheter skal ha takk for endelig å føre den rovviltpolitikken de har vedtatt.

Einar Frogner, styremedlem og rovviltansvarlig i Norges Bondelag