Sortland Idrettslag er en «bedrift». I 2016 omsatte klubben for fire millioner kroner. «Bedriften» Sortland IL produserer folkehelse, idrettsglede og stolthet. Idrettslaget er, sammen med andre idrettslag, «lim» i lokalsamfunnet. Klubbene bidrar også til å byggen byen. De er en del av vår alles identitet. Dette står ingen steder i regnskapet.

Det er en stor prestasjon å skaffe fire millioner kroner til å drive et idrettslag. I hovedsak skjer alt inntektsgivende arbeid i idrettslagene gjennom frivillighet. Det jobbes i sponsorkomiteer, det holdes dugnader, det selges toalettpapir, det bakes kaker og det selges lodd.

I den senere tid har det blitt mer og mer vanlig at idrettslagene betaler for sine trenere. Det er en del av kostnadsbildet. Kostnadene må finansieres, og i Sortland IL har kontingent og treningsavgift vært en viktig inntektskilde for idrettslaget.

Et idrettslag er avhengig av å ha legitimitet hos sine medlemmer. I de fleste idrettslagene er det «voksenidretten» som er den mest kostbare. I fjor måtte SILs tredjedivisjonslag fly til flere bortekamper. Til neste år skal de spille flere kamper på Østlandet. Det koster mye. Ifølge årsregnskapet fra klubben økte posten «øvrige kostnader» fra 891.000 kroner i 2015 til 1,82 millioner kroner i 2016. Samtidig gikk posten «godtgjørelse/administrasjon» opp med 433.000 kroner. Dette er betydelige beløp.

For mange idrettslag kan det være en nyttig øvelse å skille voksenidretten fra barneidretten budsjett- og regnskapsmessig. Det er en avveiing om et idrettslag kontingentmessig skal la seg finansiere etter «frimerkeprinsippet» (lik pris) eller etter et selvkostprinsipp der voksne skilles fra barn.