Sjømatnæringen har alltid hatt stor betydning for Nord-Norge. Våre fiskere og oppdrettere er så definitivt verdensmestre i deres fag. Kunnskapen gir landsdelen og Norge enorme inntekter til vår felles velferd.

I en fersk KB-rapport  bestilt av partnerskapet NHO, LO og SpareBank 1 Nord-Norge – kommer det fram tall som så definitivt kan gjøre oss stolte.

Våre fiskere og oppdrettere er 77 ganger mer produktiv enn verdensgjennomsnittet.

Kombinasjonen av hardt arbeid, høy kunnskap og en bærekraftig forvaltning er uslåelig. Gratulerer til dere alle i små og store fiskefartøy og til dere på oppdrettsanleggene!

Vi er ikke bare på toppen når det kommer til produktivitet og lønnsomhet. Nordnorske fartøy står også for en økende andel av den norske totalfangsten, det landes stadig mer fisk i nord og Nordland troner øverst blant produksjonsfylkene innen oppdrett.

Sjømatnæringen spiller en stadig viktigere rolle for økonomien og velstanden i Nord-

Norge. På drøye 5 år har næringens bidrag til verdiskaping i landsdelen blitt nesten dobbelt så viktig. De høye prisene de siste årene peker mot at næringens andel av verdiskapingen har økt ytterligere fram mot i dag.

Med høy verdiskaping kan næringen spre verdier til lønn til de som jobber der, og til overskudd. Målt i kroner og øre, fangst og produksjon, blir sjømatnæringen stadig viktigere i og for Nord-Norge. Men til tross for gode resultater og stadig sprengte rekorder, ser vi at målt i antall sysselsatte, har fiskerienes betydning falt år for år. Det har sammenheng med strukturering, modernisert drift og teknologi, på lik linje med det vi ser i andre næringer.

Det var fisken og fiskerne som “bygde Nord-Norge”. Fortsatt sikrer fisken arbeid og sysselsetting, men det skjer altså i mindre grad nå enn før. Likevel kan vi se at en økning i antall sysselsatte i oppdrettsnæringen og hos deres leverandører, erstatter en god del av de tapte arbeidsplassene i fiskeriene.

Når næringene preges av en trend med større aktører, hvor avkastningen fordeles på færre hender og eierskapet i noen grad flyttes sørover – handler det om å finne det som gjør at eierne reinvesterer sine gevinster her i landsdelen. Vi er avhengige av å finne de løsningene som gjør at dette ikke påvirker den langsiktige verdiskapingen i nord.

Selv om den voldsomme verdiøkningen først og fremst kan knyttes til økte priser og en svekket valuta – og ikke til volum, er det ikke snakk om småpenger.

For sannheten er at norsk sjømatnæring omsetter mer enn noen gang før. I fjor sprengte næringen på nytt alle rekorder, med en eksportverdi på nesten hundre milliarder kroner. Av dette, kommer en tredjedel fra Nord-Norge. Med en rekordvekst på 75 prosent på bare fire år, forventer mange at omsetningen vil passere årets rekord innen kort tid. Nordnorske ressurser og verdiskaping står i sentrum for denne eventyrlige veksten.

Faktisk har Sintef spådd at de marine næringene kan passere petroleumsnæringens eksportverdi innen 20 år. Når det da ble eksportert fisk fra Nord-Norge for 24,5 milliarder kroner i 2016, lover framtiden godt. Faktisk utgjør det 60 prosent av landsdelens totale vareeksport og 6,3 prosent av all vareeksport fra fastlands-Norge.

Å sikre at veksten i sjømatnæringen også danner grunnlag for lokale og regionale ringvirkninger, vil ha stor betydning for mange nordnorske lokalsamfunn framover. I stedet for å se på dette som en utfordring, må vi heller bruke det til å skape flere muligheter.