Fredag la fiskeriministeren fram Stortingsmeldingen om “Pliktsystem for torsketrålere”, og i går forsøkte Sandberg i et debattinnlegg å begrunne sitt forslag om å fjerne alle pliktene.

Sandbergs lovnader om omstillingsmidler er som et gufs fra fortida. Kysten trenger ikke omstillingsmidler. Kysten og kystens folk trenger tilgang til det råstoffet de har krav på og som er selve grunnlaget for bosetting og arbeidsplasser langs kysten. Miljøpartiet De Grønne mener at fremtida for norsk fiskerinæring er fersk kvalitetsfisk, lokalt foredlet med bruk av moderne teknologi. Miljøpartiet De Grønne ønsker det motsatte av fiskeriministeren, og har gått inn for å endre trålstigen. Slik vil en større andel av totalkvoten tilfalle kystflåten. En del av løsningen for fiskeindustrien kan være å utvikle en ny type ferskfisktrålere, som bringer fersk råstoff hurtig til land og gjerne også levende.

Sandberg forklarer at pliktsystemene var ment for å bidra til en stabil råstofftilførsel og bedre lønnsomhet i fiskeindustrien. «De har imidlertid ikke hatt denne effekten», konkluderer ministeren. Siden han unnlater å gi noen forklaring på hvorfor effekten uteble, så kan det være nyttig med et kort tilbakeblikk på en av pliktene.  Svein Ludviksen fra Høyre, endret i sin tid leveringsplikten til å bli en tilbudsplikt. Det trengs ikke mye fantasi for å skjønne at når for eksempel «tråler Melbu» kun må tilby fisken til «landanlegg Melbu», med samme eiere, er hensikten spolert og fungerer kun som et spill for galleriet. Resultatet kjenner vi som har levd i disse fiskeriavhengige samfunnene. Permitterte ansatte står på kaia og ser fisk bli losset på vogntog og kjørt ut av landsdelen.

Trålere med leveringsforpliktelser har gjennom flere år, unnlatt å forholde seg til de forpliktelsene som var satt som forutsetning for tildeling av kvoter. Det strider mot vanlige menneskers rettsoppfatning, at trålerskurkene nå skal belønnes i form av fjerning av alle plikter og 80% kvote i lomma. 100 millioner er lommerusk, sett opp mot verdien av en evigvarende ressurs og fremtidige næringsmuligheter.

Miljøpartiet De Grønne er enige med fiskeriministeren i at når kystfiskere får mer kvote vil det komme mer råstoff til flere steder, noe som igjen vil komme kystsamfunnene til gode. Vi er derimot helt uenige i premissene bak hans resonnement. At noen ikke ønsker å ha plikter, kan ikke legge grunnlaget for den norske fiskeripolitikken. De Grønne vil grunnlovsfeste at fiskeriressursene i havet tilhører folket.