Samtidig mener Kystfiskarlaget at man ikke kan legge under en stol at fremtidens kvotesystem ikke er et kvotesystem for kysten, men for sterke enkeltaktører som allerede har profitert og spekulert i dagens kvotesystemer.
Grådighet uten grenser?
Samtidig som det stadig diskuteres hvor små en må være i fiskeriene for å få kunne være med, bør det faktisk diskuteres hvor stor man skal få lov til å være. Kystfiskarlaget mener det er på høy tid det settes grenser for hvor mange kvoter enkeltpersoner og/eller rederier bør kunne få eie eller disponere. Dagens situasjon hvor enkeltpersoner sitter på om lag 3000 tonn torsk er uhørt og hører ikke et fremtidsrettet kvotesystem til.
En slik situasjon harmonerer dårlig med formålsparagrafene i deltakerloven, som utvalget fortsatt går inn for at skal stå fast. Galskapen blir komplett når tidsavgrensningen på kvoter skal bortfalle slik utvalget foreslår. Kystfiskarlaget støtter ikke evigvarende fiskekvoter og kvotene må tilbakeføres til sine opprinnelige fartøygrupper når de har sin utløpsdato!
Kystfiskarlaget mener videre at fartøy over 28 meter, eller ”stor kyst” som de nå kalles av mange, ikke får fortsette som kystfiskefartøy. Dette kan enkelt endres for fremtidens kvotesystem uansett hvilket system man velger. Fartøy over 28 meter er havgående fartøy og må reguleres på andre måter enn resten av kystflåten. Det er videre viktig at gruppeinndelingen med skott for flytting av kvoter, regulering av fisket osv., fastsettes til 11, 15, 21 og 28 meter.
En differensiert flåte var hele hensikten med Finnmarksmodellen, ikke dagens uthuling og tilpasning for enkeltaktører. Innføring av skott, og at faktisk lengde erstatter hjemmelslengde, har vært viktige fanesaker for Kystfiskarlaget og det er flott at Eidesen-utvalget i likhet med oss ser viktigheten av dette.
Struktur under 11 meter uten å ha adressert elefanten i rommet
Det er beklagelig at Eidesen-utvalget ikke ser viktigheten av å holde gruppen under 11 meter fri for strukturering. Denne gruppen er en viktig rekrutteringsarena til fiskeriene, samt den mest tallrike flåtegruppen som sørger for lokal levering og verdiskapning.
Videre er flåtegruppen lønnsom uten strukturering. Et slikt forslag blir enda mer usmakelig når verken utvalget eller Nærings-og fiskeridepartementet har sagt noe om f.eks. kvoteprisutviklingen og de konsekvenser dette har å si for rekruttering og lokal tilhørighet til kvoter, med den lokale verdiskapningen dette gir.
Ved å ta en kjapp titt i Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser kunne de sett at kvoteprisene har økt med i alle fall 650% fra 2007 til 2015. Den reelle økningen er langt høyere grunnet reduserte kvotepriser i regnskap som følge av avskrivninger, betydelig økte kvotepriser fra 2015 til 2017, blant annet som følge av oppheving av fylkesbindinger. Er økende kvotepriser og høy gjeldsgrad elefanten i rommet, som verken utvalg eller myndighetene ønskes at det snakkes om, og belyses?
Fremtidens kvotesystem må sikre rekruttering
Kystfiskarlaget mener utvalgets forslag til rekruttering kan forbedres ved at antall rekrutteringskvoter økes, og i større grad justeres i tråd med antall kvalifiserte søkere til slike kvoter.
Videre må det etableres opprykksordninger for unge fiskere i åpen gruppe, slik at disse får en deltakeradgang i lukket fiskeri. Dette sikrer de unge en mer forutsigbar drift, styrker generasjonsskiftet, samt sikrer lokal tilhørighet og verdiskapning i fiskeriene.
Kystfiskarlaget er enige i at åpne grupper er viktig for rekruttering og mener det må finnes åpne grupper for alle fiskeslag når bestandssituasjonen gir rom for det. Det er dermed også viktig at mengden fisk til de åpne gruppene økes, for eksempel i åpen gruppe for fiske etter torsk. Det bør for øvrig ikke forskjellsbehandles i åpen gruppe for torsk slik det foregår per dags dato.
Hvem skal ressursrenten tjene?
Kystfiskarlaget støtter ikke en innføring av ressursrentebeskatning slik utvalgets flertall foreslår. Kystfiskarlaget er heller av samme oppfatning som utvalgsmedlem Roger Hansen sitt utsagn om at: ”ressursrenten i utgangspunktet skal tilfalle kystsamfunnene ved fortsatt aktivitet, sysselsetting og verdiskapning”.
En slik ressursrente forutsetter derimot at fiskerettighetene fordeles på flest mulig, og at det er grenser for hvor stor aktører kan være. Ressursrentebeskatning blir videre helt feil når det foreslås en utleieordning for redere sine kvotebeholdninger. En utleieordning av kvoter for enkeltredere som har kjøpt opp for store kvoteporteføljer støttes ikke av Kystfiskarlaget.