Pasientene betaler prisen for reformen ingen vil ha

Tannhelsetjenesten har blitt en brikke i kommunereformen, og pasientene må betale prisen.
Meninger

Vi risikerer at dagens robuste system erstattes av mindre fagmiljøer med svekket kompetanse og et lappeteppe av ulike løsninger. Heldigvis kan Stortinget fortsatt sette foten ned. Alt avhenger av KrF og V.Den norske tannhelsemodellen er en suksess.

Fylkeskommunene har i dag ansvaret for den offentlige tannhelsetjenesten. Det ansvaret har de løst godt. Vi har god dekning av tannleger i hele landet, også av spesialister. Vi har resultater i verdensklasse, og utviklingen fortsetter: Stadig færre barn og unge har hull i tennene.Dagens modell sørger for at alle barn og andre prioriterte grupper, som for eksempel eldre i sykehjem og funksjonshemmede, i Nordland fylke har et likt og godt tilbud.

Det vises i våre resultater

Bare siden 2001 har andelen 12 åringer uten hull økt med 13 % i Nordland- dette er resultater som vi bør være stolte av!Nå risikerer vi at den gode tjenesten brytes opp. Regjeringen har nemlig lovet kommunene nye oppgaver som et ledd i kommunereformen og foreslår derfor at kommunene skal overta ansvaret for tannhelse.Forslaget er et paradoks.

En av de viktigste grunnene for å gjennomføre en kommunereform, er ønsket om større og mer robuste fagmiljøer. Men når det gjelder tannhelse vil man altså gå motsatt vei. På tannhelseområdet har fylkeskommunene allerede sørget for robuste fagmiljøer med god fagkompetanse.

Regjeringen vil derimot gå fra dagens 19 fagmiljøer til flere hundre nye, som vil bli alt annet enn robuste. Svært mange kommuner er fortsatt alt for små til å ta dette ansvaret alene. Resultatet vil derfor bli et lappeteppe av ulike løsninger: Vertskommunesamarbeid, kjøp av private tjenester, og ikke minst mange interkommunale selskaper – nettopp det regjeringen ellers er opptatt av å unngå.

I verdensklasse i dag

Og på veien mister vi mye av systemeffekten som har vært viktig for å bringe norsk tannhelse dit den er i dag – i verdensklasse.I Nordland kommune har under halvparten av kommunene tilgang til privat tannlege, og tannhelsen blir i stor grad ivaretatt av den offentlige tannhelsetjenesten. Hvilken løsning man må gå for hos oss, vites ikke. Man kan tenke seg at administrasjonsomkostningene for reformen vil bli omfattende i et langstrakt fylke, som er delt opp i 44 store og små kommuner.

Hvor skal pengene til administrasjon tas fra? Vil dette være med på å utarme tjenesten som befolkningen mottar? Ingen utredning i saken er gjort og man sitter igjen med mange spørsmål.I den politiske debatten er det mye snakk om avstand mellom eksperter og folk flest. I denne saken er det motsatt: Et samlet fagmiljø har i høringsrunden gått imot forslaget. Kommunesektorens organisasjon går imot.

Og folket er fornøyd: Tannhelsetjenesten scorer svært høyt når de som har vært hos tannlegen blir spurt om tilfredshet med dagens tjeneste.Stortinget har ikke gjort endelig vedtak i saken. Foreløpig har flertallet sagt at tannhelse kan overføres til kommunene dersom det ble mange nok sammenslåinger.

Nå vet vi at premissen om store og robuste kommuner ikke er innfridd, selv om en del sammenslåinger er gjennomført. Det monner imidlertid ikke.

Derimot får vi en regionreform- der partiene leter etter oppgaver de nye regionene/fylkene kan løse. Vi har et forslag: La fylkene beholde ansvaret for tannhelse. De vil, og har vist at de kan, organisere gode tannhelsetjenester for innbyggerne. La dem fortsette med det. Det er best for befolkningen.Nesten ingen ønsker denne reformen velkommen.

Nesten alle er enige om at dette er et særdeles dårlig forslag fra regjeringen. Det hviler nå et tungt ansvar på partiene på stortinget, særlig på regjeringens støttepartier Kristelig Folkeparti og Venstre. Vil de virkelig ta sjansen på å bryte opp en velfungerende tannhelsetjeneste, og la pasientene betale prisen.