Lavt elevtall, endringer i kommuneøkonomi og ønske om bedre ressursutnytting er oppgitt som hovedårsaker til at skolestrukturen i Sortland nå skal belyses på ny. Problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere, nedslitte og lite hensiktsmessige lokaler, utilfredsstillende pedagogisk tilbud og lite fleksibelt lærings- og arbeidsmiljø er også oppgitt som årsaker. I enkelte tilfeller er det også foreldreinitiativ som har ført til endring i struktur.

Diskusjon og planer om endringer av skolestruktur skaper naturlig nok engasjement og uro hos foresatte og ansatte i skolen. Samfunnsmessig er også slike endringer gjenstand for sterke følelser. Foresatte frykter at sammenslåingen vil medføre at det trygge skolemiljøet på små enheter, og muligheten for faglig oppfølging for den enkelte elev, vil forsvinne. De ansatte er naturlig nok opptatt av sine nye arbeidsforhold og av muligheten for å følge elevene opp på en god måte i større skolemiljøer. Noe av det viktigste man i denne sammenhengen bør belyse, er om det er grunnlag for å hevde at kvaliteten i skolen blir dårligere i større skoler, som mange frykter.

Læring og læringsmiljø viktigst

For Skolelederforbundet er det viktigst å rette fokus på det som er det sentrale i skolen; fokus på eleven og hva som er viktige momenter i elevens lærings-og skolemiljø, basert på nasjonal og internasjonal forskning. I Sortland har vi i dag åtte skoler. Tre av disse regnes som” store “skoler. Men hva er egentlig en liten og en stor skole?  Tall fra SSB viser at 34 prosent av skolene i Norge har mindre enn 100 elever, 39,6 prosent har mellom 100 og 300 elever og 26,2 prosent har mer enn 300 elever. I internasjonal sammenheng regnes vanligvis skoler opp til 300 elever på barnetrinnet og 900 på høyere trinn som små skoler, mens man må over 1000, og på høyere klassetrinn over 1500, for at skolene skal betraktes som store.

Det finnes generelt lite forskning i Norge om betydningen av skolestørrelse. Et forskningsmiljø knyttet til Nordlandsforskning har i noen grad forsket på temaet. Denne forskningen har imidlertid ofte sett på og vektlagt andre sammenhenger, som sammenhengen mellom skolestørrelse på den ene siden og hensynet til å bevare levende bygder og akademiske arbeidsplasser i mindre sentrumsnære strøk på den andre siden.

I 2007 offentliggjorde professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark resultatene fra en av sine undersøkelser. Undersøkelsen sier ikke noe om effekter av skolestørrelse i seg selv, den påpeker bare at det er sammenhenger mellom skolestørrelse og elevenes sosiale og faglige utbytte.

Hva sier internasjonal forskning?

Mye av den internasjonale forskningen som foreligger er amerikansk. Det meste av denne forskningen konkluderer med at den optimale skolestørrelsen ligger mellom 600 og 900 elever. Den internasjonale forskningen sier også at den optimale skolestørrelsen varierer med elevenes alder, fra mindre på barnetrinnet til større skoler på ungdomstrinn/videregående. Det konkluderes også med at man finner ulike sammenhenger mellom skolestørrelse og resultater alt etter hvilke kvalitetsfaktorer man vurderer. Dette finner vi også i norsk forskning. At sammenhengene mellom skolestørrelse og kvalitet varierer etter hvilke sider av skolens virksomhet man ser på, bekreftes også av en annen studie. Et engelsk forskningssenter har vurdert all foreliggende forskning om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet i ”secondary schools” (ungdomstrinn og videregående skoler):

Store skoler er bedre i forhold til å nå noen av skolens mål, mens mindre skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål:

  • Jo større skolen er, jo bedre blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen.

  • Samtidig er det en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene.

  • Det er vanskelig å se noen systematiske sammenhenger mellom størrelse og den sosiale kompetansen til elevene.

  • Kostnader per elev blir redusert med økt skolestørrelse.

Selv om forskningen fastslår sammenhenger, er det vanskeligere å finne forskning som kan si noe sikkert om årsaker.  Grunnen til at man gjennomgående finner bedre faglige resultater på større skoler, kan for eksempel være at disse skolene i større grad har lærere med mer spesifikk faglig fordypning i ulike fag.

De fleste av de internasjonale studiene som ser på sammenhengen mellom skolestørrelse og elevenes faglige resultater, konkluderer med følgende:

  • De faglige resultatene øker generelt med økende skolestørrelse.

  • Mindre skoler vil være et gode i områder der foreldrene har lav sosio-økonomisk status og for visse elevgrupper (”barn i risikosonen”). Felles for studiene er at det er vanskelig å fastslå hvorvidt eventuelle sammenhenger mellom skolestørrelse og kvalitet skyldes størrelsen på skolen, eller om det er andre bakenforliggende forhold (for eksempel at store skoler gir mulighet for en mer faglig, spesialisert ansatte gruppe.)

Veien videre

Sortlandsskolen står overfor store utfordringer i årene fremover. Mye av bygningsmassen trenger omfattende og snarlig renovering. Her viser kalkyler et behov på nærmere 50 millioner for å nå et minimumsnivå. Det vil være behov for nybygg og ytterligere areal til kroppsøving.

Skal Sortlandsskolen kunne konkurrere i forhold til å bli en attraktiv arbeidsplass for gode ledere, kvalifiserte lærere og andre ansatte, er det avgjørende at vi kan presentere en skole som vekker interesse for innbyggerne i kommunen og de som kan tenke seg å flytte hit, en forutsigbarhet for fremtida.

Elever fra Sortlandsskolen skal kunne konkurrere med andre om plasser til videregående skoler, høyskoler og universitet. Da blir kvaliteten i grunnskoletilbudet avgjørende. Ungdom fra Sortland skal kunne konkurrere om de beste jobbtilbudene i et arbeidsmarked som krever læring og kvalitet. Da vil grunnskoletilbudet være avgjørende.

Det er derfor grunn til å tro at politiske avgjørelser i nær fremtid vil ha fokus på ovennevnte og forskningsbaserte funn, slik at innbyggerne i kommunen og de som kan tenke seg å flytte hit, vil ha en forutsigbarhet for fremtida.

Å leve fra kommunestyrevedtak i desember til neste desember gir ingen forutsigbarhet og mulighet for å skape en ønsket utvikling, noe som fremtidige generasjoner, våre barn, deres foresatte, ansatte og ledere i Sortlandsskolen fortjener.