Dette er betimelige spørsmål å stille nå når næringslivsforeningen er bekymret for konsekvensene for sine medlemmer ved innføring av skatten. Ved å innføre eiendomsskatt på verker og bruk tillegges næringsdrivende ett hovedansvar for å finansiere kommunale tjenester utover det som de bidrar med over skatteseddelen, og utover det som de drar direkte nytte av selv. De skal beskattes helt upåaktet av om de tjener penger eller ikke. Eiendomsskatt kan de ikke vegre seg mot all den tid de er etablert i Øksnes.

Det som legitimerer økte skatter er at pengene forvaltes effektivt.  Fra politisk hold må det derfor vises forståelse for at det lokale næringsliv stiller spørsmål ved den kommunale pengebruken ut i fra en rekke forhold, bl.a. disse:

Når Kommunal rapport framla årets kommunebarometer stilte de følgende spørsmål: De store nasjonale skatteinntektene dryppet også på Øksnes så hvorfor var resultatet så svakt?

Senter for økonomisk forskning har utarbeidet beregninger for effektiviteten i de kommunale tjenestene i Norge. Innafor gruppen av sammenliknbare kommuner får Øksnes en effektivitetsverdi på 75 % i 2015. Det tilsier at Øksnes kommune er 25 % mindre effektiv enn den mest effektive kommunen blant sammenlignbare kommuner. Selv om analysen ikke er fersk, ei heller noen fasit og bør brukes med varsomhet, viser analysen at det kan foreligge et effektiviserings potensial som vi ikke har evnet å avdekke og realisere ennå.

Internasjonale sammenligninger tilsier at det kan foreligge et stort effektiviseringspotensial innen offentlig sektor. Sektoren har ikke samme insentiver til effektiv ressursbruk som næringslivet, og er derfor avhengig av et velfungerende politisk system og styringssystem. Rapporten tilsier at produktivitetsutviklingen på mange områder ser ut til å være dårlig.

Produktivitetskommisjonen peker på behovet for sterkere innsats for å forbedre produktiviteten i offentlig sektor. Deres beregninger viser at økt produktivitetsvekst er helt nødvendig – dersom ikke - får vi et dårligere tjenestetilbud og ett urimelig høgt skattenivå.

Det snakkes om kutt og om å snu steiner etc. I denne debatten møtes man ofte med at når det skal kuttes er det bestandig de svake som rammes. Dette oppleves som en hersketeknikk for å få debatten til å forstumme, for hvem vil vel ramme svake grupper?

Det snakkes om lovpålagte oppgaver som om de setter absolutte grenser for at her kan det ikke gjøres noe. Selvsagt kan det gjøres noe også her. Selv de lovpålagte oppgavene og driften av disse må gås etter i sømmene, og selv om de er lovpålagt skal ikke driften av også disse oppgavene unngå vårt kritiske blikk.

Jeg har stor tro på at det skal være mulig å få til mer effektiv drift ved å jobbe smartere i stedet for å løpe fortere. Også når noen bevisst snakker om å løpe fortere skjer det samme oppe i hodene på oss. Vi blir framstilt som kyniske og uten forståelse for at arbeidsdagen er krevende. Denne typen hersketeknikker må vi la fare. Det er bare en hemsko ift. å se på hva som kan gjøres på bedre og smartere måter.

Økende fokus på produktivitetsvekst må være førende. Innføring av eiendomsskatt blir fort en sovepute som bremser nødvendig omstilling.

Hadde det foreligget en analyse som tilsa at innføring av eiendomsskatt i sum har positiv betydning for eget næringsliv, næringsutvikling og samfunnsutvikling for øvrig, ville vi hatt et godt grunnlag for å ta stilling til eiendomsskatt. Nå er det bare betydningen eiendomsskatten har for det kommunale tjenestetilbudet som er utredet, ikke konsekvensene for eget næringsliv, næringsutvikling og samfunnsutviklingen for øvrig.