I Norge mottar 54.000 barn hjelp fra barnevernet. Mange av familiene klarer å holde sammen, og barna får hjelp gjennom gode hjelpetiltak som virker forebyggende og er tidlig innsats. Men en av fem barn opplever å måtte flytte fra sine foreldre, sine familier og kanskje også fra sine lokalmiljøer, til nye familier og omsorgspersoner som skal gi dem trygghet når situasjonen hjemme er som mest utrygg.
Barns rett til omsorg og beskyttelse er sikret gjennom FNs barnekonvensjon, Grunnloven og barnevernsloven. Nå foreslår H/FrP-regjeringen nye forbedringer i barnevernsloven. Den mest symbolske, og kanskje viktigste endringen for mange barn, er at ordet kjærlighet tas inn i lovens formål. Barnevernsproffene i Forandringsfabrikken er blant de som har mye erfaring med å være barn i norsk barnevern. De har etterlyst et barnevern som arbeider mer og tydeligere med kjærlighet. Med kjærlighet mener de først og fremst menneskevarme, gjennom varme øyne, varmt kroppsspråk, varme ord – og at voksne lytter for å prøve å forstå dem helt til bunns. Med sitt tydelige budskap bidrar Barnevernsproffene til å gjøre barnevernet enda bedre.
Å føle trygghet, stabilitet og tilhørighet er viktig for alle barn. Barn i barnevernet, som alle andre barn, skal bli møtt av voksne som viser dem omtanke og varme, har forventninger til dem, stiller krav, anerkjenner dem for deres individualitet og ikke gir dem opp. Gir dem kjærlighet, rett og slett. De som arbeider direkte med barn i barnevernet er viktige voksenfigurer, rollemodeller og omsorgspersoner i barnas liv. Vi forstår vel alle at kjærlighet «funker», men også nyere studier slår fast at både barn og ansatte i barnevernet anser kjærlighet som en sentral verdi i utøvelsen av sosialarbeiderrollen.
Barnevernet er av våre aller viktigste oppgaver i samfunnet. Derfor er det også så viktig at vi alltid leter etter forbedringspotensialet i tjenesten. Selv den dyktigste fagpersonen trenger kompetanseheving, trenger å være en del av et sterkt fagmiljø med faglig kontinuitet og må gis mulighet for faglig utvikling. Jeg har stor respekt for de som jobber i barnevernet. Jeg har også stor respekt for de familier som sliter, de som trenger hjelp og de som opplever å bli revet fra hverandre. Det er mange parter i en barnevernssak, men hovedpersonen er barnet. Samfunnets oppgave er å se hvert enkelt barn som selvstendig individ med egne rettigheter og muligheter. Og viktigst av alt, vi må møte hvert enkelt barn med kjærlighet!