Fjordfolk under Møysalen har vært et samarbeid mellom bygdelag i Sortland, Hadsel, Vågan og Lødingen, Møysalen rundt, fra Sigerfjorden i nord til Storemolla i sør.

I første omgang skulle vi kartlegge muligheter, utprøve samhandling og forberede samarbeid som kunne gi trivsel, vekst og verdiskaping bygd på natur og kulturarven, Møysalen rundt, i grenselandet mellom Lofoten og Vesterålen.

På initiativ fra daværende miljøminister Børge Brende (H) i 2004 ba Lofotkommunene departementet starte en søknadsprosess for etablering av Verdensarv Lofoten. Lofotrådet stanset imidlertid prosessen i 2010 i påvente av avklaring om olje. I 2014 ba kommunene regjeringen om å gjenoppta søknadsprosessen.

Det er ingen tvil om at fjordlandskapene våre fyller forutsetningene i prestisjeprogram på høyt nivå. Fjordfolk har i forprosjektrapporten skissert noen tiltak som bør undersøkes for å få til verdiskaping og vekst i bygdene. For verdensarv var bare ett av dem. En søknad må imidlertid komme som et resultat av et ønske fra innbyggerne i området, etter en opplyst diskusjon, der flere alternativer er drøftet.

Tidligere var disse fjordbygdene de tettest befolkede i Lofoten og Vesterålen, med vitale handelssteder og fiskeindustri og mange fiskere og gårdsbruk. Ildsjeler bygde samfunn og viste veg, langt utover heimplassen. Han Carl Ellingsen på Kvitnes, han Martin Larsa på Hennes og han Stor-Rones på Kjeøya påvirket Norgeshistoria. Notbasene i Sigerfjorden, han Nils Persa og han Carl Glad i Blokken, han Fangen på Kaljord, han Næss og han Jacobsen på Hanøy, han Normann i Digermulen og Kanstad i Kanstadfjorden skapte aktivitet.

Skipsleia og båtruter knytta bygdene sammen og opp mot den store verden, her var liv og røre og penger å tjene. Daniel Hegstad fra Vestbygda, samla inn musikk fra Nordland og Troms og Ola Heide Aas fra Øyhelle sine bidrag i «Vett og uvett» har gjort de rike forteller- og musikktradisjoner udødelige.

I levende lokalsamfunn trengs velferdstilbud som barnehage, skole, eldreboliger og hjemmesykepleie, dagligvare samt kommunikasjoner. Siden midt på 70-tallet har vi som bor her ført en stadig kamp for å beholde velferdstilbud og kommunikasjoner og de små bygdesentra som er igjen. Ildsjeler har organisert skoleaksjoner, bygd eldreboliger, etablert fiskeindustri og oppdrett. Ildsjeler sto på i årevis i vegaksjoner, og «Bygdevisa», også kjent som «Kor e hammaren Edvard?», ble til i Storfjell.

Likevel - andelen pensjonister øker, og de fleste eiendommer selges som fritidseiendommer og står tomme store deler av året, mens folketallet, elevtallet i skolen, antall bønder, antall fiskere, antall sjøfolk - det går dramatisk nedover.

I forprosjektrapporten vår som ble lagt fram i 2016, blir fjordbygdene i disse kjente landskapene og deres natur og kultur for første gang presentert mellom to permer. Vi beskriver områdets spesielle kvaliteter og særpreg: Trollfjorden og Raftsundet, Hadselfjorden, Vestfjorden, Møysalen nasjonalpark, Svellingan, Trollfjordslaget, Storfjellveien, Vett og uvett, spesiell geologi, storslått natur, store fortellinger som er en del av nasjonalarven.

Hvorfor er bygdene våre kommet så til de grader i bakevja den siste generasjonen? En av forklaringene er at vi regnes som en utkant i kommunene og er et grenseland; mellom Lofoten og Vesterålen og mellom to fylker.

Det trengs fiskere og båter, fiskemottak, bønder og dyr på beite, båt- og fergesamband, mobilnett og bredbånd, gode møteplasser, handlekraftige pionérer, uredde talskvinner, flittige ildsjeler, rause og inkluderende medmennesker og framsynte og patriotiske politikere.  Vi har pekt på noen muligheter. Om bygdene ikke skal forvitre og ende opp som folketomme kulisser for turistindustrien, må vi vise at vi vil og kan. Jobb nr. 1 er å nå fram til verden utenfor bygda og de som legger rammer og fordeler offentlige ressurser.

Det skal noe til å fylle skoene etter de som gikk før oss, men hverken Lofoten eller Vesterålen, Nordland eller Norge bør ha råd til å la bygdene i dette grenselandet utarmes. Skal arven tas vare på for framtida, trengs nye tanker og nye grep, på mange nivå og på tvers av grenser.  Utvikling i fjordbygdene krever at vi snur alle steiner, løfter blikket og tar grep og ansvar som står i forhold til at vi skal forvalte en verdifull natur- og kulturarv. Dette arbeidet håper vi mange positive krefter blir med på!