Det er ikke situasjonen i resten av Europa. Kullkraften har i mange tiår lagt mørke skyer over vår del av verden.

Dette har vi i Norge verktøyene til å endre på.

Samtidig som vi forsøker å bidra til renere luft i Europa, har Senterpartiet og Nei til EU funnet sin nye kjepphest: å ikke dele norsk, rent vannkraftsoverskudd. Spesielt ikke med EU.

Er de redd EU skal stjele fossefallene våre? Skal Norge selges? Hadde det vært sannheten, hadde ingen partier vært for energiutveksling.

Omkring 90 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge er offentlig eid. Kommunene, fylkeskommunene og staten eier nesten all vannkraft. I 2008 ble det gjort lovendringer for å sikre det offentlige eierskapet.

Senest i juni sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til oppdateringer i lovverket, som også bekrefter det offentlige eierskapet til vannkraftressursene

Arvesølvet forblir vårt.

Normale folk pugger ikke EU-direktiver. Man er nok spesielt interessert hvis man vet hva EUs energimarkedspakke fra 2009 inneholder og hva Acer betyr. Klokere blir man ikke om man kun forholder seg til folk som er blindt for eller blindt mot.

Derfor bør man ta Nei til EUs fremstilling med en klype salt. De har et ideologisk utgangspunkt. Og det er helt greit, så lenge man husker på at fremstillingen som en konsekvens ikke blir særlig nyansert.

«Overstyringen fra Brussel» i denne saken er en myte som mange dessverre tror på. Faktum er at norsk energipolitikk ligger fast, uavhengig av den tredje energimarkedspakken. Norsk regelverk om konsesjoner til strømnett og kraftverk, samt forvaltningen av naturressursene våre, vil fortsatt gjelde.

Ingen skal ta fossefallene våre, ingen skal stjele arvesølvet vårt. Selv om vi innlemmer et regelverk for organisering av kraftmarkedene gjennom EØS-avtalen, har Norge fortsatt suverenitet over disponeringen av egne energiressurser og energipolitikk for øvrig.

Energibyrået har altså ikke myndighet til å frata land kraften sin eller bygge nye utenlandskabler. De europeiske og norske energimarkedene har i flere tiår allerede vært nært forbundet gjennom fysiske forbindelser og markeder. Dette har vi nytt godt av i årevis. Det sikrer blant annet forsyningssikkerheten vår.

Klimatrusselen er global. Vi må møte denne utfordringen sammen, og Norge er tjent med et tett samarbeid i Europa. Et mer klimavennlig energisystem i EU krever større grad av koordinering mellom EU-land og energimyndigheter.

Derfor opprettes det et byrå for samarbeid mellom reguleringsmyndigheter for energi, Acer. Acer er ikke lovgivende myndighet, men skal løse tekniske tvister og sørge for et mer effektivt energimarked.

EUs energiunion er bra for verdiskapingen i Norge. Blant annet sikres norsk industri felles konkurransevilkår i Europa gjennom kvotemarkedet. Norsk Industri har uttalt at det er bedre å sitte rundt bordet i Acer og ha innflytelse enn å ta imot uten å kunne løfte norske interesser. Godt å høre NHO Nordlands styreleder Arve Ulriksen uttale til NRK Nordland i forrige uke at Acer kan bidra til å rydde opp og samordne regelverket for energisektoren.

Økt innslag av fornybar energi, markedsutforming og energieffektivisering skal i større grad enn tidligere ses i sammenheng, noe som er spesielt positivt for Europas arbeid med ren energi. Ved å samarbeide, og ved å handle med hverandre, kommer alle bedre ut, også økonomisk.

Nei til EU hevder, uten å dokumentere det, at kraftprisene vil gå opp som følge av norsk tilknytning til Acer. Det er feil. Acer styrer ikke prisen.

Det som påvirker strømprisene, er kraftpris, nettleie og avgifter. Kraftprisen er i mange år blitt påvirket av landene omkring oss. Utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia, som er under bygging, vil ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kunne øke norsk kraftpris med 1-2 øre pr. kWh mot 2030, men prisen vil sannsynligvis gå ned på lengre sikt. Variasjoner i tilsig til vannkraftverkene, kuldeperioder, nettleie og avgifter har vel så mye å si for strømprisen.

Men ikke Acer.

EU er langt fra perfekt. Vi kan gjerne debattere om vi er for eller mot både Acer og å dele vår rene energi med Europa, men det bør gjøres på en redelig måte, uten at det knagges på udokumenterte påstander som nører opp under en ubegrunnet frykt for alt som ikke er norsk.