Man hører stadig om grep man kan ta som privatperson for å, om ikke redde, så i alle fall gjøre noe som hjelper, miljøet. Nå har det blitt populært å «redde verden litt», som NRK-profil Live Nelvik gjorde i sitt program for et par år siden. Mye bra gjøres på mange fronter: I Vesterålen utgjorde 42 prosent av nybilsalget i fjor elektrisk- eller hybridbiler; en rekke land, spesielt i Afrika, har innført forbud mot plastposer; Frankrike har i tillegg innført forbud mot plastbestikk og -kopper; langs hele norskekysten arrangeres det strandryddedugnader i fjæra; gjenbruk er trendy som allerede før; og tipsene om å kutte ned på flyreiser, innetemperatur, kjøttinntak og bilkjøring er mange.

At klimaforandringer er menneskeskapte har blitt bevist gang på gang. En gjennomgang av 4 000 forskningsrapporter, alle publisert mellom 1991 og 2011, viser at 97 prosent av klimaforskerne er enige i at klimaendringene er menneskeskapte. Det er liten tvil om at noe må gjøres for å nå FNs klimamål.

Den første teorien om menneskeskapte klimaendringer kom allerede på slutten av 1800-tallet, da den svenske forskeren Svante Arrhenius viste at CO2 er en drivhusgass som kan endre temperaturen på jorden. Hans teorier nådde imidlertid ikke ut til noe stort publikum, og denne oppfatningen ble ikke utbredt før mer enn 50 år senere.

På slutten av 1970-tallet skjøt oppvarmingen fart, og på 80-tallet ble klimadebatten satt ordentlig på agendaen. Likevel har vi brukt alt for mye tid på å finne ut av hvordan disse utfordringene skal løses. Det viktige nå er at de menneskeskapte klimaendringene får en tydelig konsekvens for politisk handling. Hvorfor er det viktig å påpeke dette, igjen og igjen? Jo, så sent som i 2012 trodde kun 42 prosent av alle amerikanere at klimaforandringene er menneskeskapt. Når det er så liten tvil om at menneskene er skyld i klimaendringene, er det også menneskene som må ta tak for å rette opp i dette.

Det har jo vist seg at vi, gjennom blant annet industriutvikling og forbrukskultur, er kapable til å ødelegge mye for fremtidige generasjoner. Derfor burde det være mulig å tenke seg motsatt effekt?

Svaret på det er vel både ja og nei.

Jeg har dessverre liten tro på at det at jeg resirkulerer den plastboksen eller kaster matavfallet i komposten i hagen har noen stor virkning i seg selv. Hver og en av oss er ikke de største miljøsvinene. De største private innsparingene er å hente på kutt i flyreiser, biltrafikk og kjøtt. Likevel er ikke dette nok til å skulle nå FNs klimamål, fordi det er ikke i de private husholdningene at de store sparetiltakene virkelig kan utgjøre en forskjell.

Men, svaret er heldigvis også ja. Det har blitt trendy å bry seg om miljøet. Ved å skape oppmerksomhet og bevissthet rundt klima- og miljøspørsmål kan man på sikt endre folks grunnholdning. Når folket står sammen og vil ta tak for å redusere de menneskeskapte utslippene, da kan man legge press på, og sette krav til dem som bestemmer.

Nettopp dette skal vi ikke undervurdere. Med en holdningsendring i grasrota, kan en forandring skje også hos de som sitter med pengene og makten til å bestemme. Så sorter den søpla, la bilen stå en dag i uka, og bytt ut biffen med grønnsaker en gang i blant. Si ifra om at det ikke er akseptabelt at vi, til tross for at vi må kutte CO2-utslippene, heller har økt dem jevnt og trutt de siste 25 årene.

Snakk med venner og familier om dette. Ikke minst, si ifra til de som sitter med makta.