De siste ukene har det pågått intens nedskyting av rein fra helikopter. Nærmere 250 dyr er blitt skutt fra lufta. Mattilsynet har overvåket dyrevelferden, men dukket først opp på tilsyn med helikopterjakta dagen før den var over. Dette har vært bukken til havresekken, som vi har påpekt mange ganger, men protestene har falt på døve ører.
Nedslaktinga ble akkurat det grusomme scenarioet som mange fryktet. Dyrene er blitt jaget i timevis, uten hensyn til drektige simler og utmattelse hos dyr som er blitt jaktet uten pause i nesten 7 måneder. Jakta har drevet dem til farlige stup der flokker to ganger har gått med i snøras.
Dyrene er blitt påskutt under flukt, i strid med jaktetiske regler, og med anslagsvis femdoblet risiko for skadeskyting. Samtidig har Mattilsynet sikret seg mot at skadeskutte dyr loggføres, ved å definere skadeskyting som påskutte dyr som ikke avlives samme dag. Igjen må vi spørre - hvem skal stå til ansvar for disse ugjerningene?
Myndighetene har tøyd de etiske grensene til bristepunktet og påført dyr helt uaskeptable lidelser. De har gitt seg selv tillatelse til å bryte alle lover for å gjennomføre nedslaktinga så fort som mulig. Dette til tross for at under 1 % av dyrene i Nordfjella har fått påvist CWD, og det er ingenting som tilsier at det hastet med å utrydde dem.
Hva vil skje ved eventuelle funn av CWD andre steder i landet? Skal nedskyting fra helikopter bli normen i måten vi forholder oss til ville dyr når smittestoff oppdages i naturen?
I USA har myndighetene stort sett gått bort fra utryddelse som metode, og flere studier viser at bestander av hjortedyr kan utvikle resistens mot CWD. Det er ingenting som rettferdiggjør den brutale nedslaktinga i Nordfjella - verken etisk eller vitenskapelig.
Det er en lettelse at det er over og at ingen dyr løper for livet i fjellet mer. Men det bør komme reaksjoner i kjølvannet av en slik massakre. Dette må aldri få skje igjen.