Det er ingen andre enn justisministeren selv som har skapt den situasjonen som oppsto. Som Justis- og beredskapsminister var Listhaug landets øverste ansvarlig for trygghet og beredskap. Mer enn noen andre i regjeringen må vi alle kunne ha tillit til at landets justisminister kan håndtere små og store krisesituasjoner på en god, ryddig og samlende måte både til landets og regjeringens beste. Det er denne tillitsprøven Sylvi Listhaug ikke besto.

Det har blitt akseptert en form for dobbeltkommunikasjon fra denne regjeringen. Det er dette som kalles den solbergske parlamentarismen. Det er mulig at den dobbeltheten som denne regjeringen har lagt seg til, har forledet Sylvi Listhaug til å mene at hun kunne spille flere ulike roller som statsråd. Det er selvsagt ikke tilfelle. En statsråd kan ikke velge å spille en rolle i offentligheten og en helt annen i Storting og regjering. Vi har ingen privatpraktiserende statsråder i Norge. Dersom dette ikke blir korrigert risikerer man at grensene for hva som er god parlamentarisk praksis i Norge blir endret på varig basis. Denne dobbeltkommunikasjonen kan ikke lengre få fortsette.

Senterpartiet var forberedt på å stemme for det mistillitsforslaget som lå til behandling her i dag. Vi mener statsministeren har hatt en mulighet til å unngå denne situasjonen. Vi har ikke forsøkt å dirigere sammensetning av regjeringen, men å peke på den mulighet og det spillerom statsministeren har hatt i denne saken. Nå har Sylvi Listhaug selv tatt ansvaret ved å gå, vi mener det er bra hun tar det ansvaret som statsministeren ikke tok. Landet har fått en svekket statsminister som framstår som en kommentator til sammensetningen av sin egen regjering.