I disse dager er det vel mer aktuelt enn på lenge og stille dette spørsmålet til våre politikere.
Hva er det vi betaler disse individene for, å produsere samfunns intriger, eller å styre landet vårt på en sikker, økonomisk og bærekraftig måte?
Det samme spørsmålet kan vi vel stille når det gjelder forvaltningen av rovdyr i norsk fauna. Stortinget, vår øverste lovgivende myndighet, har vedtatt nytt bestandsmål for rovdyr 6. juni 2016; «Det nye bestandsmålet for ulv er 4 – 6 ungekull pr. år, hvorav 3 skal være helnorske ungekull. Også ungekull utenfor ulvesonen teller med. Ungekull i grenserevir skal telle med på en faktor på 0,5.»
Hva skjer?
I siste rapport fra Rovdata 8.3.2018 ser vi at det oppgis 13 ungekull, hvorav 8 helnorske siste år. Dette blir da tydeligvis en stor forskjell på vedtatt bestandsmål i Stortinget og det minimum av bestandstall som våre forskere velger å oppgi. Riktig nok er det på lisensfelling nesten tatt ut to helnorske flokker som da trolig ikke vil føre til yngle i år, men hva med resten?
For meg ser det ut for at regjeringa kverulerer og manipulerer stortingsvedtak etter eget forgodtbefinnende, eller som jeg tror – etter påvirkning fra internasjonale krefter som IUCN med sine partnere.
Er det berettiget å spørre Stortinget om det er mer morsomt og kverulere over FB innlegg fra Sylvi Listhaug enn å ta vare på utmarka i Norge og den produksjon som skal drives der?
Og neste spørsmål må vel være «Hva lønner vi våre folkevalgte i Regjering og Storting for å bedrive for oss»?