En søndag med barnebarn på fotballturnering er gøy. Du opplever glade og spente unger, fellesskap og engasjement. Samtidig minner det deg på hvor verdifullt det er at vi har en dag i uka som er annerledes enn de andre.

Det er mye å kjempe for i politikken og mange viktige uløste oppgaver i samfunnet.  Å åpne butikker og kjøpesentre på søndagen, sånn at folk skal få slippe å handle bare på mandag, tirsdag, onsdag, torsdag, fredag og lørdag, er ikke en av dem.

Når regjeringspartiene fortsetter kampen for søndagsåpne butikker, kan det være verd å minne om at de fikk inn nærmere 7000 høringsuttalelser for bare 3 år siden. Det ble pekt på negative konsekvenser som trusselen mot små selvstendige butikker fra fagbutikker i kjøpesenter, økte klimautslipp og dyrere varer og tjenester. For fire år siden gikk hundretusen ut i generalstreik over hele Norge og protesterte bl.a fordi mellom 50 000 og 80 000 flere vil måtte jobbe da. Folk som vil bli fratatt sin valgmulighet til faktisk å ha søndagen som fridag.

Når folk må jobbe søndag påvirker det familielivet, tid til felles aktiviteter eller kirkegang, til avkobling sammen med de nærmeste, søndagsmiddag med tante eller bestemor i en annen by. Mange håndballkamper avvikles og arrangementer skal gjennomføres. Med liberaliseringen som regjeringa ønsker vil arrangørene risikere å miste folk som trengs for å holde aktivitetene i gang.

Vi har lang tradisjon i Norge med at partene i arbeidslivet er med når politikken utformes. I den norske modellen er det avgjørende for tilliten vi har til hverandre at politikken forankres hos dem den får konsekvenser for.  Slik finner vi de beste politiske løsningene. Vi begynner å bli vant til at regjeringa Solberg ikke lytter til partene når de utformer politikken. Det er alvorlig og svekker den norske modellen. Verken arbeidsgiverne eller arbeidstakerne ønsker at flere butikker skal holde åpent på søndager, men det legger ikke noen demper på regjeringas liberaliseringsiver.