Svarer Atle Hansen:

– Å ville Øksnes handler også om demokrati  og prioriteringer

Hovedbudskapet i mitt innlegg «Jeg vil Øksnes» er at om man vil Øksnes vel, kan man som politiker ikke bare ta stilling til glad-saker der alle er enige. I vanskelige saker må man gjøre krevende valg, som noen er fornøyd med og andre ikke.

  Foto: Tone M. Sørensen

Meninger

Les også innlegget fra Atle Hansen

Undertegnede vil absolutt si at utbygging på Kjærlighetshaugen var en vanskelig sak. Politikerne stod ovenfor å ta et friområde til boligbygging, som det var sterke motforestillinger mot, samtidig som veien til Vorneset ble aktualisert i denne sammenhengen. Meninger fra mange hold var mange og svært motstridende, og det ble brukt mye tid på å sette seg godt inn i sakskomplekset .

Jeg synes politikerne i Øksnes var kloke da de gjorde vedtak i denne saken: Vi tillot boligbygging i et friområde, og satte samtidig  inn en rekkefølgebestemmelse om at før utbygging tok til skulle veien som folket i Vorneset har ventet på i flere tiår være ferdig. For oss politikere legger dette et ekstra press på oss til å få veien realisert så raskt som vi bare kan, for at både barn, unge og voksne i dette området kan ha en trygg vei, og for at du kan starte utbygginga slik at Øksnes kanskje kan få flere tilflyttere. For meg som ordfører er dette å VILLE ØKSNES!

En sterk veiende grunnen til at jeg og flere andre politikere stemte for å åpne opp for boligbygging i et friområde, var for å imøtekomme både en framoverlent, lokal entreprenør, og for behovet Øksnes har for nye boliger. Vedtaket  var i så måte  helt i tråd med programmet til Øksnes AP. Men en sak har alltid flere sider, og derfor var det  i følge mitt og flere andre politikeres mening helt rett å legge inn rekkefølgebestemmelsen. Så vidt jeg husker hadde du også forståelse for dette vedtaket.

I tillegg til saken om Kjærlighetshaugen tar du begrepet demokrati opp i innlegget ditt. Skal samfunnet utvikle seg i et demokrati, må politikere fra tid til annen stemme for ting man kanskje ikke av politiske, personlige eller ideologiske grunner er enige i. Skulle alle kommunepolitikere alltid stemme etter egne lyster og behov, ville vi ha et fullstendig uhåndterlig anarki. Jeg er stolt over at vi i Arbeiderpartiet har vedtekter og retningslinjer, som sier noe om hvordan vi skal forvalte den politiske makta: Vi gjennomfører medlemsdemokrati, som betyr at medlemmene i Øksnes AP som har tillitsverv skal forholde seg til det medlemsmøtet, årsmøtet eller programmet sier. I Arbeiderpartiet er det slik at våre folk som velges inn i utvalg, som hovedutvalg teknisk, ikke skal operer på siden av partiet. De er politisk valgt for å ivareta partiets interesser i tekniske saker, altså ikke sine personlig eller andres interesser. Arbeiderpartiet har et flertallsvedtak på at våre medlemmer vil gjøre nyvalg på sine representanter i utvalget. Med andre ord har vi gjennomført en demokratisk prosess internt, som med stort flertall ga tydelige signaler hva medlemmene mente var rett.  Dette er imidlertid en sak som kommunestyret som helhet skal ta stilling til.

En annen ting du nevner i innlegget er at rekkefølgebestemmelse automatisk vil føre til presedens for andre utbyggingssaker. Det vet du er like feil som å si at alle dispensasjonssaker skal få medhold. Man kan uttrykke seg både skriftlig og muntlig på at saker ikke skal ha presedens. Det har for så vidt hovedutvalg teknisk også gjort i saker.

Det er flott at vi har bedrifter og mennesker som ønsker å skape noe. Igjen, vi kan skape en vinn-vinn situasjon, der vi både bygger boliger i friområder og får veien til Vorneset på plass. Det er Å VILLE NOE det,Atle. Sammen kunne vi brukt energien på å få veien på plass, så du fikk startet utbygging. Og sammen kunne vi jobbet for at de som ønsker å flytte til kommunen får seg en midlertidig bolig til Kjærlighetshaugen er bygd ut.

Jeg skjønner at vi vil Øksnes begge to, kanskje med forskjellige ståsted. For meg som ordfører handler dette sterkt om å ville Øksnes for flere, altså ikke bare en part. Som politiker handler det om å se helheten, prøve så godt vi kan å ta hensyn til flere parter, og skape vinn-vinn.

Så la meg formulere meg slik; «Jeg vil Øksnes for flere!»