Utvalgslederen sier i Blv at politikere har ikke lagt fingeren mellom når de har karakterisert det arbeidet utvalget har gjort, og ett annet utvalgsmedlem uttrykker forbauselse over at én eneste sak skulle være den som satte sinnene så til de grader i kok at de nå ønsker å bytte ut utvalget. Ved å komme med slike uttalelser skapes det et inntrykk at det er usaklige og følelsesmessige argument som dominerer debatten.

Det forsøkes skapt et inntrykk av at utvalget er de som styrer etter etiske retningslinjer og ikke lar seg prege av følerier. Mitt inntrykk er at det som har stått på trykk i media i form av innlegg og uttalelser har hatt gode og saklige begrunnelser der trafikksikkerhet har stått i fokus. Når det gjelder sosiale medier som Facebook og lignende har kanskje den saklige og usaklige tilnærmingen slått begge veier.

Hva er så utfordringen?

Delegering er en måte å lette arbeidsbelastningen til politikerne på, og har dermed en effektivitetsbegrunnelse.  Samme jusprofessor som har uttalt seg om habilitet på VOL på en god måte, kaller hovedutvalgene for hjelpe utvalg – noe som er ganske så beskrivende.

Retten til å fatte beslutninger på vegne av fellesskapet er gitt av velgerne ved valg, og det er viktig at kommunestyret, som er valgt av folket, har kontroll med de beslutningene de har delegert bort. I Øksnes har de folkevalgte representert ved kommunestyret hentet tilbake kontrollen i veisaken ved å fastholde tidligere vedtatte rekkefølgebestemmelse. Det betyr ikke at kommunestyret er på ville veier eller på andre måter har opptrådt utilbørlig.

Teknisk hovedutvalg er ikke valgt av folket, men er satt sammen av kommunestyret etter en forholdstallmodell.

Det er utfordrende når delegering forkludrer og utydelig gjør ansvarslinjene, samt vanskeliggjør kontroll med implementeringen av overordnede vedtak - som i veisaken - når vedtak i enkeltsaker er delegert til utvalg. Det som har skjedd i veisaken er ett godt eksempel på akkurat dette.