Høyre er opptatt av gode velferdstjenester til innbyggerne, ikke hvorvidt tjenesten er privat, ideell eller offentlig. Der hvor private aktører kan bidra til mer valgfrihet, lavere kostnader og bedre kvalitet, sier Høyre ja til disse.
Hvert år bruker det offentlige mer enn 500 milliarder kroner på kjøp av tjenester fra private aktører. Det handler om veibygging, snømåking, IKT-tjenester osv. Skulle man fulgt logikken til venstresiden – om at alt privat er fælt, så skulle heller ikke disse tjenestene vært private.
Det finnes gode og dårlige private aktører, akkurat som det finnes gode og dårlige offentlige og ideelle aktører. Det burde vi gjøre noe med. Å levere dårlig tjenester bør få konsekvenser, uansett om man er en offentlig eller privat aktør.
Private aktører bidrar i dag til gode tjenester og nytenkning innen for eksempel barnehager, IKT, samferdsel, ingeniørtjenester, næringsmidler og renhold. Dette har vært en stor suksess, og har bidratt til bedre kvalitet, lavere kostnader og mer valgfrihet.
Dersom en privat aktør mislykkes, f.eks. med kvaliteten eller at de driver ineffektivt, får det konsekvenser. Kundene forsvinner, og i verste fall risikerer aktøren å gå konkurs. Derfor må private aktører hele tiden drive mest mulig effektivt, uten at det går ut over kvaliteten eller omdømmet. I offentlig sektor finnes ingen slik mekanisme.
Dermed kan også dårlig drevne offentlige institusjoner fortsette sin praksis i år etter år. Å slippe til private kan like gjerne gi mer velferd, som mindre. Ta telekom som et eksempel. Det er en viktig og kritisk tjeneste for folk i hele Norge. Før var den tjenesten statlig. Jeg tror likevel det er få som savner prisene og kundeservicen til det gamle Televerket.
For å lage et velfungerende velferdssamfunn må vi spille på hele samfunnet vårt, ikke halve. Jeg undres meg derfor over venstresidens stadige mistenkeliggjøring av private tjenesteleverandører. De er velferdsinnovatører som gjør oss i bedre stand til å løse fremtidens utfordringer.